Eksamen

For første gang i mitt liv har jeg hoppa av glede av en eksamensoppgave. Skal analysere Sanger fra andre etasje av Roy Andersson og eksamen blir en fest. Hurra!

Jobber x 2

Jeg har fått ny jobb, den er mildt sagt fantastisk. På torsdag fikk jeg betalt for å sitte og høre på Lars Saabye Christensen som svarte på spørsmål om ymse (Merkelig mange spørsmål av typen "Gikk du på skrivekurs? Kan du anbefale noen skrivekurs? Hvordan blir JEG forfatter?" fra middelaldrende damer), få nye Jarrle Klepp boka signert av Tore Renberg (som endte med at jeg ble en stammende og bablende idiot som ikke helt visste hva hun het..) og i tilegg fikk jeg se halve bok Pecha Kucha. Også får jeg bøker billigere. Og det er jobben min. :D (Jeg bruker sjelden smileyer, men den der får nesten lov til å stå.)

Jobb nummer to som Universitasfotograf er ok den og, selv om jeg godt kan bli sendt avgårde for å ta bilde av "den derre bygningen der" og i tilegg får beskjed om å gjøre den "estetisk fin å se på!". Hohåi... Eller plutselig fotojobber av typen "Du skal jo på mørkerommet, da tar du bilder da!!!" som ender med ikke noe mørkeromstid i det heile teke. Best var det også at jeg trengte hjelp av fotoobjekt til å forstå kamera, siden jeg på ingen måte er noe særlig digital. Blitzkurs neste..



Perrlinga har roa seg litt ned, men kanskje mest siden jeg plutselig fant ut at det jeg trodde var en obligatorisk filmanalyseoppgave viste seg å være hjemmeeksamen. Hurra..

Sjendis

Les og le. Jeg er nå så kjent at venninna til bestemor er den eneste som har sett artikkelen. Om man trykker på bildet blir de lesbare og, hohåi.

Gammelmannsknær

Jeg har to knær. Generelt sett er de ikke spesielt snille, men i dag tar de kaka. Ikke nok med at de er skeive og lager lyd, neida, i dag skal de også banke og svi litt. Hilde+sykkel+regn+trikkeskinne er ikke sant. Au

Maskulinitet

Hva gjør He-Man på fanget til Derek tenker du kanskje nå. Kanskje du ikke vet hvem Derek er, det gjorde ikke jeg heller før for noen dager siden. Ken, litt mer sannsynlig. La oss kalle han Ken.

Men jeg har da altså tatt bilde av en kjønnsforsker. For Universitas, til den überspenstige spalten "Hva forsker du på?". Jeg fant ikke på noen bedre måte å illustrere maskulinitet på, så Herr kjønnsforsker var grei nok til å stille opp på bilde med maskulinitetsidealene fra 80-tallet. Om du var barn da, vel og merke. Talentløst nok så klarte jeg å slette 80% av bildene jeg tok.. Sånn går det når man ikke kjenner kamera og blir tatt på fersken av redaktøren mens man blar febrilsk i manualen fem minutter før man skal ut og være med på intervju for å finne ut hvordan man stiller blender.. I tillegg til at de få man faktisk fikk tatt forsvinner i en RAWmassakre. Analog ftw altså. Vi får krysse fingre for at bildet jeg tok duger. Tror iallfall det er første gang i Universitas historie He-Man og Ken Derek kommer på trykk sammen med en innkvotert kjønnsforskermann.

Høygir

Jeg er produktiv og i høygir, men kanskje ikke i helt pensumrelevante ting... Uansett, så er jeg ca. ferdig med eksamensoppgaven som jeg skal levere tirsdag (flink, flink, flink!) og da må jo litt terapeutisk perling gå ann.

Stemmene i hodet

VG kom, så, tok bilder, skribla på blokk og gikk. Uæ. Vi krysser fingre for at jeg var for døll til å bli med i denne mystiske feature, eller eventuelt at de ikke trykker det kvasifilosofiske babbelet mitt.. Takk og lov for sitatsjekk.

Men nå prokrastinerer jeg. Så veldig. Egentlig skal jeg skrive oppgave om hegemonisk maskulinitet, globalisering og Fight Club, men stemmene i hodet vil noe annet. De er overfladiske i dag, tema er hårfarge. Veldig spenstig. Det går rundt og rundt, rødt-brunt-svart uten mål og mening, og er igrunn veldig ubrukelig i forhold til at jeg egentlig må skrive om maskulinitetene mine. NÅ. Prokrastineringsidiot.

Analogt

Jeg liker best å ta bilder med film, med "ekte" kamera, lage "ekte" kopier. Men vil jeg fronte alle oss analoge, som skyter film, hører på vinyl og leser ordentlige bøker trykt på papir? Er det egentlig noe spesielt? Jeg surra meg inn i en tråd på underskog i dag, snakka varmt om det taktile ved analoge fotoprints, og voila! Plutselig vil en fyr intervjue meg for VG Helg, jeg må nå fronte det her offentlig, på papir, i avis. "Også får du sitatsjekk og vi tar et lite bilde!" Eh. Jeg kommer garantert til å høres ut som en nostalgidust uten mål og mening, som bare gjør noe fordi jeg liksom synes det er bedre. Jeg gjør jo det, men jeg er en jævel på å si dumme ting når folk faktisk skriver det ned. Og verst av alt så kommer de vel til å stemple meg som hipster, som om jeg gjør det fordi det visstnok ifølge trendanalytikere er kult å være analog om dagen. Være gammeldags. Jeg har holdt på med det lenge, men det kommer nok neppe i avisa.. Ikke sa jeg egentlig ja heller, det var plutselig en selvfølge at jeg ville i avisa. En avis jeg ikke leser på trass. Med bilde. Hohåi (Og hva i dæven døtte skal jeg liksom ha på meg?!)