Hverdagslivet

Så går man der da og kommer på at man ikke har noe sjampo, man har igrunn ikke hatt sjampo på kanskje tre uker og vaska håret mer med vann enn sjampo, eller restene da, det man klarer å tvinge ut sånn helt på tampen med ni deler vann og en del sjampo. Er det noe jeg synes er døllt å kjøpe, så er det sjampo. Spesielt siden jeg ikke kommer unna med vanlig butikksjampo på det helsikes Hermioneaktige håret mitt. Men hvem gidder egentlig å bruke 400 spenn på frisørsjampo i lengden? Jeg prøver meg på mellomtingen og gikk helt klart for navn over innhold. Australiasavnet er som alltid mycket gjeldende, og da må man seff gå for sjampoen som heter Aussie og er bestrødd med kenguruer og ballonger! Stas. Det skader jo heller ikke at det ser ut som hunde/hestesjampo, det vil sikkert virke avskrekkende på lumske samboere som heller ikke er hypp på å bruke penger på noe så heidundranes kjedlig.

Ellers har mine grønne venner det aldeles fabelaktig for tiden, og dette er da tomater og basilikum som har vokst seg til. Gartnergena gleder seg! (Samboerne ikke like mye...)

Veldig kjapp mais!

Og agurken er på god vei til å overta stua alt, så når jeg er i Roma må jeg vel tvinge sambuarane til å ta vare på dem. (Ja, jeg mener deg Marie!) Ellers ikke mye å melde her i gården, man skal jo tross alt levere del en av masteroppgaven sin om to uker uten å egentlig vite hva den handler om... Ryktene sier at jeg må skrive det også. Hørt sånt!

Og nå: Fremtiden

Min nye bokcoverfavorittdesigner Jim Tierney har fått lov til å leke seg med Jules Verne på ordentlig, og i mai kommer disse som Vintage Classics hos Random House. Og de kommer til å ha 3D cover! Og man får 3D briller på kjøpet! Totalt overflødig selvsagt, men stas allikevel. (Og jadda, jeg har de alt. Men ikke med 3D-cover! Så det.)

Hilde gjør ting hun ikke kan: «Grafisk design»

Før jul lagde jeg denne plakaten til en trekkspillerkompis som en slags «takk for julemiddag!» gave og fikk i samme slengen prokrastinert bort en lang kveld på å gjøre noe jeg absolutt ikke kan. Greit når man har eksamen! Synes forsåvidt ikke plakaten ble så verst når den ble 50x70, men litt dårlig photoshopping, merkelige filter og bildetyveri over en lav sko er kanskje ikke tingen om man skal prøve seg som plakatselger muligens.

Bok 8: Kon-Tiki ekspedisjonen av Thor Heyerdahl

Jeg har fortsatt en hangup på eventyrere om dagen, og siden jeg og Carline har planer om å dra til Kon-Tiki museet i nærmeste fremtid så var det naturlig å ta seg en tur over Stillehavet på en balsaflåte i min eviglange litterære jordomseiling. Og for en tur det var! Jeg hadde aldri trodd at Thor Heyerdahl kunne være så morsom når han skulle beskrive sin i utgangspunktet vitenskapelige flåtetur, med krigshelter, sosiologer og yms ombord. Jeg har ledd høyt på trikken opptil flere ganger faktisk, og det skjer igrunn ikke så ofte.

«Hvis man for eksempel stikker til havs med en papegøye og fem kamerater på en tømmerflåte, da er det uunngålig at en før eller senere våkner en morgen ute på havet, kanskje litt ekstra uthvilt, og begynner å meditere. Jeg satt en slik morgen og skrev i en duggvåt loggbok: 17de mai. Tung sjø. God vind. Jeg er kokk i dag og fant 7 flyvefisk på dekk, en blekksprut på taket, og en ukjent fisk i Torsteins sovepose --
Da stoppet blyanten, og den samme tanken kom snikende fram: Dette er i grunnen en pussig syttende mai, ja i det hele tatt en høyst eiendommelig tilværelse - himmel og hav - hvordan var det egentlig dette begynte?»

Å finne på å reise over verdenshavene med en flåte høres i utgangspunktet ut som galskap, eventuelt noe Jules Verne kunne funnet på å skrive bok om. Og det var ganske ofte jeg tok meg selv i å tenke at enkelte hendelser umulig kunne ha skjedd, for så å bla over og se bilde av det på neste side. Et eksempel er den lange fisken helt øverst i Kon-Tiki potpurrien, som en natt hoppet inn i Torstein Raabyes sovepose. Det høres i utgangspunktet ganske så oppdikta ut, men så har man faktisk bilde av fisken og da blir hele episoden plutselig mer troverdig. Den soveposen får forøvrig kjørt seg både titt og ofte, for litt senere har den blåst av flåten og ut i havet, noe som fører til en mann over bord, midlertidig desperasjon og en redningsaksjon i siste liten. «Glad jeg ikke lå inni'n nå» er Torsteins kommentar når soveposen dras ned i dypet av ukjente etter at han har reddet Herman som prøvde å gripe fatt i den hardt prøvede sovepose. (Det kan kanskje virke som om alt som foregår i/med Torstein Raabyes sovepose er spesielt minneverdig i min verden ..?) Det jeg likte minst av alt var kanskje scenen med hvalhaien, men så er jeg i overkant glad i den store skumle fisken også. Og jeg kan forsåvidt skjønne at du får lyst til å harpunere noe som kan være tolv meter langt når du sitter der på flåta di og er livredd for at den skal velte/knuse/spise deg. Men uansett, de små historiene i historien er det mange av og turen over Stillehavet er aldri kjedelig og monoton.
Heyerdahl selv er igrunn ganske så beryktet for sitt noe «gammeldagse og nærmest muslimske kvinnesyn», men dette er ikke egentlig noe eksplisitt tema i boka, og selv jeg som har studert kjønnsteori så lenge bærer over med det når det gjelder enkelte særs kjønnstereotypiske betraktninger fra den kanten. Kon-Tiki ekspedisjonen var et staselig bekjentskap, og såpass knall at Ra skal få bli med hjem en dag snart.

Neste stopp: Fåglane veit, kanskje Amerika, kanskje Afrika, kanskje Rodina. Tiden vil vise!

En potensiell skuffelse

Janei, til alle dere som kommer hit via ymse Jarle-søk: Jeg aner ikke hva han skal bedrive fremover. Men fint å se at det ikke bare er jeg som er i overkant interessert da!

Much ado about bokhylle

Jeg har et rom på åtte kvadratmeter. På sikkert 3/4 deler av dem bor det bøker og det øker og øker, uke for uke. De er overalt, de bor i bokhylla, oppå bokhylla, i senga mi, oppå skapet, på pulten, på høytalerne og i vinduet. Etter Mammuten så ble plassmangelen enda mer åpenbar, og da kan man begynne å tenke på å få seg mer bokhylle!

Ideelt sett skulle jeg hatt mitt eget bibliotek med vindeltrapp, hemmelig dør og et Candida Höfer bilde, men enn så lenge får jeg vel kanskje ta til takke med min nye store forelskelse: den mintgrønne Stringhylla her! Helst uten slange da. Jeg har tydeligvis en greie for mintgrønn om dagen, skjønner forsåvidt ikke det heller. Men jeg krysser fingra for at årets jobb-bonus blir hyggelig og at skatteoppgjøret går i null, så kan jeg og bøkene få oss ny bokhylle og leve lykkelige alle våre dager.

Masterleseland

Som en enda ganske så ny masterstudent, så var det med stor glede jeg på mandag fikk min første faste plass på lesesalen! Endelig et sted å dumpe alle de suspekte bøkene mine. Jeg skriver master om noe med hysteri, Louise Bourgeois og migrasjon mellom medier forøvrig, det sier iallfall veilederen min.

Ringreven Foucault er fortsatt med på lasset, og har fått en finfin dobbel funksjon, som avskrekking til de eventuelle som vil tafse på nøtteposen min og kjeft til meg for den utrolig slappe studietilværelsen jeg bedriver om dagen.

Denne gjengen feirer at jeg en dag blir ferdig med masteren, og er også koselig å se på når ting blir litt ekstra traurig. Det er tatt av David LaChapelle og det er fra en ikonisk Dieselreklame som ble beryktet og elsket for sitt homovennlige budskap. Det er jo finfin eyecandy for en som lefler med kjønnsteori på daglig basis!

Perfekt utsikt til døra har jeg også. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!

I overkant interessert?

Janei, dette begynner kanskje å bli i overkant obsessive? Men jeg ser heller ingen grunn til å IKKE lese boka på senga fremover. Carline mener at jeg kanskje ikke burde blogge så mye om herr A, for tenk om jeg faktisk møter han en dag? Men da tenker jeg dette kan være en slags søknad! Jarle, jeg er ikke hypp på å gifte meg med deg (som den gruppa der på fjøsbok), men jeg vil gjerne bli med på eventyr!

Sekstito

I dag er det akkurat to månder til jeg skal til Råma! for å ta et av mine siste kunsthistoriefag i en måned. Stas! Utveksling light kan man kanskje kalle det? Dette blir i og for seg årets ferie da jeg ikke har råd til noe mer, så da må det jo nytes til det fulle. Jeg har planer om å spise gelato hele dagen, drikke vin, traske gatelangs og koze meg! Eirin har trua på at jeg kommer til å møte en kjekk italiener også, det hadde jo ikke vært så dumt igrunn. Sekstito dager igjen! (Bildene er fra Sicilia, da jeg ikke helt klarer å finne Romabildene mine om dagen ... Er iallfall Italia?)

Grønne greier

Ingen vår uten at gartnergenet kicker inn, og nå har det begynt å spire ordentlig og! Stas. Agurken går alltid bananas, og tomatene, basilikumen og kirsebærgreinene følger på. Karsefarmen er litt på hell alt, men karsa er fortsatt tipptopp på rugsprøen med afrikansk paprika.

Hilde gjør ting hun ikke kan: «Motestrikk»

Jeg burde kanskje lukta lunta når damen i strikkebutikken kalte dette skjerfhodeplagget for det ypperste av «motestrikk» om dagen, men tenkte ikke der og da at «motestrikk» tydligvis er et synonym for komplett umulig. Jeg strikka faenskapet tre ganger og det ble for farao aldri likt bildet selv med riktige pinner, løs strikkefasthet og alt. Er godt mulig jeg har misforstått noe fundamentalt her, men å strikke en kjempehals rundt og rundt burde tilogmed jeg klare. Kanskje jeg rett og slett ikke egentlig kan strikke? Kanskje jeg bare er særs lite kompatibel med «motestrikk»? Skjerfhalsen funker jo på et vis, men jeg kan ikke akkurat gå med det rundt hodet uten å se ut som om jeg sliter med kusma eller tannverk ...

Doppelgänger

Jeg blir ofte tatt for å være andre enn meg selv og har tydligvis opptil flere dobbeltgjengere som herjer Oslos gater. Senest på mandag heiv omtrent en dame seg ned når jeg, Carline og Eirin drakk øl, for å konstatere at jeg var en hun kjente. Jeg hadde aldri sett henne før i hele mitt liv. Jeg svarte «Hvem er jeg?» på det fantastisk dårlige åpningsspørsmålet «ER det DEG!?», og hun kunne fortelle meg at jeg var Iselin, fra skolen. Jeg fant aldri helt ut hvilken skole det gjaldt siden hun forsvant ganske kjapt når mitt dårlige pokerfjes ikke endra seg fra «HÆÆÆ?» til et «Åja!» iløpet av tiden hun skulle overbevise meg om at jeg var en Iselin. Og hvorfor i alle syntes en av bartenderne på Mekken at det var lurt å informere meg om at jeg var klin lik venninna hans? Men på en måte er det greit og, at det ikke bare er jeg som ser ut som en blanding av Ida Maria, Katherine Hepburn, Audrey Horne, Meryl Streep (!), Barbarella, hun fra NCIS, en jeg gikk i parallellklasse med på ungdomsskolen, hun mest irriterende som var med i Fagerstrand for tusen år siden, Laura Palmer når hun er død, Helena Bonham Carter, Rachael i Blade Runner og homoen i Tilsammans. Det er da ... noe?

Frostskader og striper

Det er visst flere som ramler inn her via det flotte søket «Jarle+frostskader», så for at folk ikke skal bli så skuffa over at det ikke er noe info om dette her, så kan dere iallfall få et bilde av det. Værsågod.

Ellers kan jeg pga min noe usunne (?) fasinasjon for mannen melde at han åpenbart er fan av striper, noe som er stor stas for en stripoman som meg. (Men jadda, litt uheldig å sverme for han nå om dagen fortsatt.)

Vil ha!

Denne hovedoppgaven i illustrasjon av Jim Tierney er så utrolig fin. Hvorfor kunne ikke disse bøkene vært ekte? Jeg hadde lett flytta de inn i bokhylla sporenstreks, man får jo aldri nok Jules Verne!

Yndlingspersonar

Jeg slår et slag for et knippe av mine yndlingspersoner i anledning Kvinnedagen, og siden jeg ikke liker å dele inn i kjønn på generell basis så får alle være med. Dere er så bra! (Til deg som eventuelt føler deg glemt: Jeg hadde ikke bilder av deg/tenkte du kanskje ikke var hypp på å bli avbilda i el bloggo. Men jeg liker deg veldig godt allikevel! Familien er selvsagt inkludert her, pluss samboerne som ikke er avbilda, folk sine bedre halvdeler, andre venner og sikkert en haug til.)

Humledokka

Bestefaren min kom fra et sted som heter Hovin, og det ligger ca. midt i Telemark. På selvsamme sted har vi også plassert hytta vår (eller, hytta til Paps da) og den heter Humledokka. Det er visstnok siden den ligger på humleplassen til tipptipptippoldemora mi. (Kan også bare ha vært oldemor forsåvidt, men det høres jo ikke like imponerende ut ...) Mamma og Paps begynte på hyttebygginga i 1990 sånn ca, og det var her jeg tilbragte alle helger og ferier i årevis etter det. Så selv om jeg er født og oppvokst på Bislett, så har jeg løpt rundt i skauen, vært med på slåtten, hengt med i fjøset, sett kalving og kjørt traktor ganske mye og. Og i tillegg hatt en ku som het Hilderos! Ikke så verst det, for en bykid altså.

Hytta består av hytta i seg selv, et vedskjul og pappas redskapsbu som jeg har annektert og omdøpt til Hildebu. (Paps skal bygge seg ny redskapsbod til sommeren, så det er ikke noe synd på han.) Brodern og jeg fikk også trumfa igjennom trehytta en gang i tida, med det velklingende (...) navnet Humleseterbu. Flott utsikt til Blefjell på ene siden og Tinnsjøen på den andre har vi forøvrig også.

Hytta er stort sett ganske så rustikk, men til tider er estetikken lettere trashy og. Noens tøfler er for eksempel ikke helt det store hyttemessig sett, og den flotte trefjøla laget av Hilde 8 år har det nasjonalromantiske motivet: figur «kjent» fra McDonald's. (En av de suspekte vennene til Ronald McDonald ...) Men oldefars treski og mitt hytteoutfit med selbusokker, stripethights og pappas stripegenser fra 80-tallet er selvsagt ikke en del av denne hyttetrashestetikken.

Hytta samler på gamle bøker, her representert av en bok om stjerner og min favoritt: «Floraen i farger».

Rustan, gården hvor bestefar ble født og vokste opp, og opphavsted til deler av mitt etternavn. Det kommer egentlig fra rug staden, altså stedet det vokste rug. Det er godt mulig noen har lurt meg her, Paps er kjent for å feilinformere til tider. Gården er helt superfantastisk innvendig og det er alltid akkurat som om tiden har stått stille mellom mine altfor sjeldne besøk. De hadde tatt ned elghodet i gangen nå da, til min store sorg.

På hytta er utendørsaktivitet obligatorisk og denne gangen måtte jeg gå til noe som heter Øvre Fjellstul fra Gvæven. Vi handla nødvendig proviant på lokale Matkroken, smøreteamet mitt preparerte skiene mine og så bar det i vei. Jeg er forferdelig dårlig på ski, så mens pappa susa avgårde gikk jeg og tråkka baki der. Hadde noen spesielt spektakulære fall, og det beste var nok da jeg kjørte beint ut i småskogen og havna på ryggen som en oppned skilpadde. Heldigvis møter vi sjelden noen når vi er på tur, så ingen fikk med seg fallet eller mitt ganske patetiske forsøk på å komme meg opp igjen. Etter noen sinte timer nådde jeg endelig målet og ble ifølge Paps tatt bilde av foran hytta Nansen i sin tid eide. Jeg og Nansen altså, polarhelter! Vi så litt på Gaustadtoppen før vi suste ned igjen, og jeg knakk utrolig nok ingen bein. Litt blåmerker og hofta ut av ledd må man nesten bare tåle med min fysikk. Kvelden endte med Tacos&Taffel, pluss 80-talls klassikeren «Crocodile Dundee». Leggetid: halv tolv.

Etter gårsdagens strabaser ble jeg fritatt i dag, og kunne ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap mens Paps gikk til Bjotjørn over Damtjørn på et par timer «for å sjekke ut løypene.» Da jeg var liten var dette en dagstur pluss, så hva den mannen går på er uvisst. Og siden det er Fastelavn i dag, så ble det selvsagt Fastelavnsboller til dessert etter pøls og potestappe. Finfin helg og Hilde 15 års hyttehat begynner jaggu å slippe taket. Ingenting er så behagelig som å ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap uten tilgang på internett og fungerende mobilnett etter obligatorisk utendørs aktivitet, for så å se på stjernene når mørket kommer krypende rundt hytta, spise tacos og så se ymse filmer av varierende kvalitet (vi har Sega og NRK og!) før man kollapser klokka ti av all den friske lufta. Å koble av er så absolutt synonymt med denne plassen.