Taket er dekt av lange remser med vimpler etter helgas oktoberfest og følelsen av å bo i et sirkus er spesielt påtrengende, selv om den generelt er der uten vimpler og discokuler og ballonger overalt. Og som et apropos, så er jeg glad for at jeg var grei mot Aslak Nore da han kom inn i bokhandelen og nærmest krevde å få boka si på torg. Hvordan ville han takla et nei? Ville han klapsa til en stakkars bokhandler? Forøvrig hadde vi en fornøyelig samtale som gikk sånn omtrent sånn her:
Aslak Nore: Hvorfor ligger ikke boka mi på torg?
Meg (som ikke på noen måte visste at det var SELVESTE Aslak Nore!) litt usikkert:
Eh...Har du skrevet en bok du da?
AN: JA! Den heter Ekstremistan!
Meg: Åja, jeg har...lest om den ja.
AN: JA! Den må jo på torg?
Meg: Eh... Joda. Den er jo fronta i samfunn og debatt hylla vår da.
AN: Det ække en ordentelig hylle!
Meg: Å.. Men altså, den hylla er ganske populær da altså...
AN: Men den må jo ligge på torg, det skal komme skikkelig mye bra presse på den!
Meg: Det er egentlig ikke plass på torget, men vi kan jo se...
AN(særs smørblid): Ja! Se her, den får plass her, om vi tar bort denne og.. hm. Ja, se der ja, den fikk plass!
Meg: Ja, er du fornøyd da?
AN: Veldig! Hadetbra!

3 kommentarer:
herregud, jeg blir så flau når forfattere gjør sånt...
Haha, ja, man mister litt respekten. Greit nok om de kommer for å snakke litt om boka si da, selv om det er merkelig og.
Weird!
Jeg tør ikke lese glasklokke-boka igjen. er redd for å kjenne meg for mye igjen igjen.
Legg inn en kommentar