Av og til

... så kommer jeg på, at det jeg gjør hele dagen for tiden er å fortolke sånt som dette her, med semiotikk, kjønnsteori og sosialhistorie. Det er jo igrunn en ganske merkelig jobb, kanskje. Men, denne er iallfall ganske fin! Dette er Cell (The Last Climb), og den ble laget to år før Louise Bourgeois døde.

Francesco Borromini

Hilde gjør ting hun ikke kan: Servisdesign

Erlend har en sykt irriterende uvane på jobb. Han drikker te. Dette kan for mange kanskje høres ut som en ganske lite plagsom uvane, men det er faktisk veldig irriterende å stadig finne hvite kopper med teposer i forskjellige faser av muggbonanza rundtomkring i kasseområdet. Rekorden er tre, kanskje fire kopper på en helg. Jeg måtte ta affære.

Så dum som jeg er, så sa jeg sa at han kunne få en kopp til å ha på jobb, mot at han vasker den opp og rydder den bort. (Iallfall at han kaster den brukte teposen, i det minste ...) Jeg trodde jeg skulle komme unna med en av bokkoppene vi alt selger, men neida, plutselig var ideen om en særs eksklusiv kopp lansert. En kopp, prydet av alle Erlends yndlingsdamer, i passe størrelse for både te og kaffe. Dessverre for meg klarte jeg ikke å slå meg til ro med de flotte designmalene Japan Photo kunne tilby, så da måtte jeg lage alt selv. Ikke så greit når man er perfeksjonist og har lite med overskudd på tid ... Men, det ble iallfall kopp til slutt!

Og her er resultatet:

Erlend liker sine kvinner modne, så Wenche Foss, Vigdis Hjorth, Ingrid Bjørnov og Hilde Hummelvoll var selvsagte på koppen. Vurderte i grunn lenge om jeg skulle snike inn et bilde av meg selv også, men det ble nå med tanken. Kvaliteten på koppen var for øvrig overraskende god, så man skal ikke se bort ifra at det blir kopper på slekta med Bassen når jula dukker opp igjen.

Til dere ivrige søkere

... på «Jarle Andhøy kjæreste», hundrevis av ganger om dagen. Værsågod.

«Hva er denne X-faktoren? Hvorfor vil kvinner gjøre det vanskelig for seg selv, ved å legge seg etter en rufsemann som utsetter seg for fare og både fysisk og emosjonelt later til å være hard to get? Sexolog og samlivsterapeut Eva Mohn kaller det et Disney-fenomen:

- Kvinnene vil føle seg spesielle. Ingen andre klarer å temme Andhøy. Det kan bare Den rette gjøre. Og alle tror de er nettopp det. Det er den ultimate drømmen.

Fenomenet er beslektet med damene som sender frierbrev til fengsler, mener hun. Disse kvinnene er ikke ute etter kriminalitet og vold. Tvert imot.

- De vil være den som klarer å bringe fram det vakre og myke. The One and Only.

Men Mohn advarer:

- Jeg vil ikke si det er sunt, det som foregår i hodene på disse damene. Et godt samliv består av likeverd, raushet og godhet begge veier. Hvis den ene parten må jobbe og slite for å få bekreftelse, er det usunt.»

Bloggete/antibloggete

Av og til føler jeg meg særdeles bloggete, spesielt når jeg tar bilder av frokosten min og får ting i posten jeg absolutt skal vise frem til gud og hvermannsen. Men kanskje ikke så rart at jeg må avreagere innimellom, når all tid ellers blir brukt på å analysere fotografier av hysterikere i aksjon? Av og til lurer jeg på hvordan denne hjernen min fant opp denne merkelige masteroppgaven om Louise Bourgeois, hysteriske menn, makt, spektakulær virkelighet og tableux vivants, igrunn. Menmen, så lenge den gir meg en grunn til å bo en måned i Paris, så bør man jo bare være fornøyd! Og da blir det nok plenty av frokoster, makroner og nye matrialistiske ervervelser som skal dokumenteres og, i tillegg.

En Woody Allen film i praksis

Roma, runde to. November, Hilde, Marcozzi Rossi, Testaccio, Rum e pera, økonomisk krise, fotball, Bucatini alla Matriciana, maskulinitet i krise, Trastevere, politikk hele natta, vandring i parker, kirketurné, Trippa alla romana, Prati, Roma av Simen Ekern, espresso på Romamåten, eviglange kjøreturer, fantastiske sitater, San Crispino, EUR, paljettskoa, raudvin, Aperol Spritz, gelato, Villa Ada, sykt godt brød i ghettoen, introduksjon til romersk graffiti, pastalunsj til frokost, økologisk appelsin, vin med den amerikanske eksen ved Pantheon, trøffel til tredve euro, Piazza Barberini, Macro Testaccio, mafiamonologer. 

Dysfunksjonelt så det holdt, men ny gøyal kompis. Stas!