9. mars 2010

Mes petits amis verts

Jeg har plutselig blitt en sånn en som kjøper planter og tar de med hjem, noe urovekkende. Men den ene bestefaren min var gartner så jeg skylder på arvelig belastning når våren kommer og fingrene klør etter å plante ting over hele leiligheten i tilegg til det man drar med seg hjem fra den lokale blomsterbutikken sin. I år har jeg gått opp et steg fra suksessen i fjor, så nå snakker vi to små minidrivhus, fire agurkplanter, en skokk med tomater og en anselig mengde jordbær. Blir spenstig å se om jeg får noe å høste til sommeren, enn så lenge er det iallfall full spiring på badet. Stas!  
Også må vi jo ikke glemme min andre grønne venn. Min gamle dionaea muscipula Frank tok kvelden her i vinter en gang, men så fikk jeg en ny en for ikke så lenge siden. Møt Erlend! (Ja Erlend, den er oppkalt etter deg.) Han har kanskje ikke hjelm, men han har iallfall tenner.  

2 kommentarer:

Erlo sa...

Sier du at jeg ikke har tenner? Føler meg beæret, forøvrig. For et privilegium! Selv om du nekter å ha noe med meg å gjøre, sånn bortsett fra bøker.

Hildebilde sa...

Haha, det er ikke så mange som får en plante oppkalt etter seg av meg altså. Og Erlend er jo yndlingsplanta for tiden. Jeg vil jo henge med deg utover bøker da, du kan få komme på Jamie Oliver tagliatelle med scampi en gang.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...