Hilde gjør ting hun ikke kan: «Motestrikk»

Jeg burde kanskje lukta lunta når damen i strikkebutikken kalte dette skjerfhodeplagget for det ypperste av «motestrikk» om dagen, men tenkte ikke der og da at «motestrikk» tydligvis er et synonym for komplett umulig. Jeg strikka faenskapet tre ganger og det ble for farao aldri likt bildet selv med riktige pinner, løs strikkefasthet og alt. Er godt mulig jeg har misforstått noe fundamentalt her, men å strikke en kjempehals rundt og rundt burde tilogmed jeg klare. Kanskje jeg rett og slett ikke egentlig kan strikke? Kanskje jeg bare er særs lite kompatibel med «motestrikk»? Skjerfhalsen funker jo på et vis, men jeg kan ikke akkurat gå med det rundt hodet uten å se ut som om jeg sliter med kusma eller tannverk ...

Doppelgänger

Jeg blir ofte tatt for å være andre enn meg selv og har tydligvis opptil flere dobbeltgjengere som herjer Oslos gater. Senest på mandag heiv omtrent en dame seg ned når jeg, Carline og Eirin drakk øl, for å konstatere at jeg var en hun kjente. Jeg hadde aldri sett henne før i hele mitt liv. Jeg svarte «Hvem er jeg?» på det fantastisk dårlige åpningsspørsmålet «ER det DEG!?», og hun kunne fortelle meg at jeg var Iselin, fra skolen. Jeg fant aldri helt ut hvilken skole det gjaldt siden hun forsvant ganske kjapt når mitt dårlige pokerfjes ikke endra seg fra «HÆÆÆ?» til et «Åja!» iløpet av tiden hun skulle overbevise meg om at jeg var en Iselin. Og hvorfor i alle syntes en av bartenderne på Mekken at det var lurt å informere meg om at jeg var klin lik venninna hans? Men på en måte er det greit og, at det ikke bare er jeg som ser ut som en blanding av Ida Maria, Katherine Hepburn, Audrey Horne, Meryl Streep (!), Barbarella, hun fra NCIS, en jeg gikk i parallellklasse med på ungdomsskolen, hun mest irriterende som var med i Fagerstrand for tusen år siden, Laura Palmer når hun er død, Helena Bonham Carter, Rachael i Blade Runner og homoen i Tilsammans. Det er da ... noe?

Frostskader og striper

Det er visst flere som ramler inn her via det flotte søket «Jarle+frostskader», så for at folk ikke skal bli så skuffa over at det ikke er noe info om dette her, så kan dere iallfall få et bilde av det. Værsågod.

Ellers kan jeg pga min noe usunne (?) fasinasjon for mannen melde at han åpenbart er fan av striper, noe som er stor stas for en stripoman som meg. (Men jadda, litt uheldig å sverme for han nå om dagen fortsatt.)

Vil ha!

Denne hovedoppgaven i illustrasjon av Jim Tierney er så utrolig fin. Hvorfor kunne ikke disse bøkene vært ekte? Jeg hadde lett flytta de inn i bokhylla sporenstreks, man får jo aldri nok Jules Verne!

Yndlingspersonar

Jeg slår et slag for et knippe av mine yndlingspersoner i anledning Kvinnedagen, og siden jeg ikke liker å dele inn i kjønn på generell basis så får alle være med. Dere er så bra! (Til deg som eventuelt føler deg glemt: Jeg hadde ikke bilder av deg/tenkte du kanskje ikke var hypp på å bli avbilda i el bloggo. Men jeg liker deg veldig godt allikevel! Familien er selvsagt inkludert her, pluss samboerne som ikke er avbilda, folk sine bedre halvdeler, andre venner og sikkert en haug til.)

Humledokka

Bestefaren min kom fra et sted som heter Hovin, og det ligger ca. midt i Telemark. På selvsamme sted har vi også plassert hytta vår (eller, hytta til Paps da) og den heter Humledokka. Det er visstnok siden den ligger på humleplassen til tipptipptippoldemora mi. (Kan også bare ha vært oldemor forsåvidt, men det høres jo ikke like imponerende ut ...) Mamma og Paps begynte på hyttebygginga i 1990 sånn ca, og det var her jeg tilbragte alle helger og ferier i årevis etter det. Så selv om jeg er født og oppvokst på Bislett, så har jeg løpt rundt i skauen, vært med på slåtten, hengt med i fjøset, sett kalving og kjørt traktor ganske mye og. Og i tillegg hatt en ku som het Hilderos! Ikke så verst det, for en bykid altså.

Hytta består av hytta i seg selv, et vedskjul og pappas redskapsbu som jeg har annektert og omdøpt til Hildebu. (Paps skal bygge seg ny redskapsbod til sommeren, så det er ikke noe synd på han.) Brodern og jeg fikk også trumfa igjennom trehytta en gang i tida, med det velklingende (...) navnet Humleseterbu. Flott utsikt til Blefjell på ene siden og Tinnsjøen på den andre har vi forøvrig også.

Hytta er stort sett ganske så rustikk, men til tider er estetikken lettere trashy og. Noens tøfler er for eksempel ikke helt det store hyttemessig sett, og den flotte trefjøla laget av Hilde 8 år har det nasjonalromantiske motivet: figur «kjent» fra McDonald's. (En av de suspekte vennene til Ronald McDonald ...) Men oldefars treski og mitt hytteoutfit med selbusokker, stripethights og pappas stripegenser fra 80-tallet er selvsagt ikke en del av denne hyttetrashestetikken.

Hytta samler på gamle bøker, her representert av en bok om stjerner og min favoritt: «Floraen i farger».

Rustan, gården hvor bestefar ble født og vokste opp, og opphavsted til deler av mitt etternavn. Det kommer egentlig fra rug staden, altså stedet det vokste rug. Det er godt mulig noen har lurt meg her, Paps er kjent for å feilinformere til tider. Gården er helt superfantastisk innvendig og det er alltid akkurat som om tiden har stått stille mellom mine altfor sjeldne besøk. De hadde tatt ned elghodet i gangen nå da, til min store sorg.

På hytta er utendørsaktivitet obligatorisk og denne gangen måtte jeg gå til noe som heter Øvre Fjellstul fra Gvæven. Vi handla nødvendig proviant på lokale Matkroken, smøreteamet mitt preparerte skiene mine og så bar det i vei. Jeg er forferdelig dårlig på ski, så mens pappa susa avgårde gikk jeg og tråkka baki der. Hadde noen spesielt spektakulære fall, og det beste var nok da jeg kjørte beint ut i småskogen og havna på ryggen som en oppned skilpadde. Heldigvis møter vi sjelden noen når vi er på tur, så ingen fikk med seg fallet eller mitt ganske patetiske forsøk på å komme meg opp igjen. Etter noen sinte timer nådde jeg endelig målet og ble ifølge Paps tatt bilde av foran hytta Nansen i sin tid eide. Jeg og Nansen altså, polarhelter! Vi så litt på Gaustadtoppen før vi suste ned igjen, og jeg knakk utrolig nok ingen bein. Litt blåmerker og hofta ut av ledd må man nesten bare tåle med min fysikk. Kvelden endte med Tacos&Taffel, pluss 80-talls klassikeren «Crocodile Dundee». Leggetid: halv tolv.

Etter gårsdagens strabaser ble jeg fritatt i dag, og kunne ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap mens Paps gikk til Bjotjørn over Damtjørn på et par timer «for å sjekke ut løypene.» Da jeg var liten var dette en dagstur pluss, så hva den mannen går på er uvisst. Og siden det er Fastelavn i dag, så ble det selvsagt Fastelavnsboller til dessert etter pøls og potestappe. Finfin helg og Hilde 15 års hyttehat begynner jaggu å slippe taket. Ingenting er så behagelig som å ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap uten tilgang på internett og fungerende mobilnett etter obligatorisk utendørs aktivitet, for så å se på stjernene når mørket kommer krypende rundt hytta, spise tacos og så se ymse filmer av varierende kvalitet (vi har Sega og NRK og!) før man kollapser klokka ti av all den friske lufta. Å koble av er så absolutt synonymt med denne plassen.

Ulaanbaatar - Irkutsk - Olkhon

På turen mellom Ulaanbaatar og Irkutsk var vi ikke lenger alene i vogna da de tydligvis hadde bestemt seg for å samle alle turistene på et sted. Vi hadde alt fra nevrotiske newzealendere, fulle koreanere og trivelige tyskere å tilbringe de neste trettiseks timene med, og turen ble noe ganske annet enn turen til Mongolia i spøkelsestoget. Trettiseks turister på en togvogn var til tider i det meste laget for å si det mildt. I kupeen vår hadde vi plutselig selskap av hyggelige Mika og lett nevrotiske Nick, og de var klassiske backpackere med praktiske klær. Praktiske klær av typen bukser som kan omgjøres til shorts og gore-tex joggesko selvfølgelig. De var stort sett veldig trivelige, men Nick freaka ofte ut når folk kom og snakket russisk til oss og var ellers stadig hysterisk for ting som potensielt kunne være suspekt. Russisk mat og togstopp som ikke var behørig annonsert på forhånd var tydeligvis hans verste mareritt. (Liiiiiiitt slitsomt til tider ...)

Under den mongolske delen av grensepasseringen fikk vi kjeft for at vi ikke hadde tollskjemaet vi fikk vite var unødvendig på vei inn i Mongolia. Byråkratiet kunne begynne. Vi (det vil si jeg, siden pappa var mer opptatt av utsikten) krangla lenge og vel med grensevakten over størrelsen på bota, og den endte til slutt opp på 300 rubler, siden de ikke kunne veksle med meg. (Tror det originalt var snakk om 500.) Nick var veldig bekymra på våre vegne, men siden 300 rubler tross alt bare er ca. seksti kroner, så var det nå en overkommelig bot.

På den russiske delen av grensepasseringen, i Naushki, måtte vi vente i timesvis på alt fra at pass skulle sjekkes, togvogner skulle kobles av og på og fengselsvogna skulle fylles av fanger som skulle fraktes inn i Sibir. (Ganske absurd igrunn.) Vi fordrev tiden med å se på klassiske Sibirhus og å gå på do, siden doene alltid låses når toget stopper. Vandringen vår hadde bekymret hele vogna vår siden de var sikre på at vi var igjennglemt et annet sted, og det var selvfølgelig nevrotiske kiwiNick sin idé. (Han hadde ikke fått med seg at stoppet skulle vare i fire-fem timer ...)

Russiske grensekontrollører er forøvrig utrolig bøyelige; de klarer å smyge seg inn i alle kriker og kroker for å sjekke at folk ikke smugler i kupeene. Ble spesielt imponert av hun som ålte seg opp i stedet man stapper sekken sin over korridorene.

Et faktisk utfylt tollskjema for Russland med stempler for alle endringer og opplysninger. Dette bar vi med oss helt til Moskva, for så å finne ut at de ikke egentlig brydde seg om skjemaet i det hele tatt. Ingen sekstikroners bot der altså.

Toglivet i seg selv er ganske så bedagelig, og det man stort sett bruker tiden på er å se på utsikten, lese boka si og vandre til og fra matvogna. Med mindre man var våre koreanske naboer, hvor to av de bare pusset tenna til alle døgnets tider mens de to andre drakk minst tre flasker vodka hver i løpet av dagen. På et tidspunkt fikk vi tilogmed høre at paps var så heldig siden han hadde så flott kone (meg ...), fordi jeg var så «Bjuuuuutiful». Heldige meg ble også invitert på vodkafest i kupeen. Det var allikevel mer fristende en festen til damene litt lenger ned som besto av fire enorme kaker de hadde plukka opp i Naushki. Den heldige provodnitsaen ble bestukket så til de grader med disse senere, noe som kanskje kan forklare hvorfor hun så igjennom fingrene med ulovlig opplåsning av toalettet under stopp.

Matvognene var egentlig best i den første delen av turen, da de var et stort sammensurium av alskens dekorasjoner og ikke like fancy som senere matvogner. I dette toget hadde vi et fantastisk team som stort sett overså oss og ikke hadde allverdens av det som sto på menyen. Vi kom fram til at rødtoppen var sjefen, som åpenbart styrte hun blonde med jernhånd. Muligens en mor/datter kombo kan man tro.

De hadde aldri min favoritt, bortsj, på toget, men de hadde noe som var nesten like godt: nemlig solyanka! Det er en utrolig god kjøttsuppe som garantert slo pappas suspekte bistek med egg ned i støvlene. Er generelt fan av russisk mat, den beste maten på hele turen var det vi fikk servert på øya vår i Baikalsjøen og på den fantastiske restauranten Dacha i Jekaterinburg.

Mine nye venner, koreanerne, var hakket mindre stas klokka halv syv siste dag da det var kamp om doen. Det er ikke selvsagt at begge doene i en togvogn er tilgjengelige til enhver tid, og da de prøvde å få meg bort fra køen, siden jeg var jente og skulle på det de mente var en herredo, så ble det en real kjønnskamp fra min side. Er ganske sikker på at jeg banna stygt på norsk til det ene nepehuet da han nekta å gi seg med tjatinga si, og sto og dundra på døra da det var min tur. Til slutt ble vi alle straffa da provodnitsaen tok kontroll og stengte begge doene. Våre kupévenner hadde selvsagt ikke problemer med dette da Nick valgte å vekke Mika mange timer før toget skulle ankomme Irkutsk. I Irkutsk bar turen videre for vår del og vi kjørte avgårde i 140 km timen mot neste stopp på turen, den fantastiske øya Olkhon i Baikalsjøen.

Kapittelet hvor vi frokostblogger, snakker om plantene våre og pimper fastelavnsris

Erlend sa en gang at jeg var en frokostblogger, men om jeg teller etter så har jeg faktisk bare blogga om det ca. to ganger. Og det er da vitterlig veldig dårlig for en frokostblogger! Så her er dagens frokost. I dag (og egentlig alle andre dager siden jeg sjelden gidder å være kreativ tidlig på dagen) har jeg spist overkokt men allikevel bløtkokt egg, kesam med frukt eller bær av noe slag og en ganske kjip glutenfri müsli, i tillegg til et glass med djuz siden jeg ikke gidder lage smoothie for tiden. Og vi må jo ikke glemme den daglige kalde/lunkne koppen kaffe! Av uvisse grunner tror jeg det er lurt å lage den FØR jeg har dusja, klæsja på sminke, kledd på meg og så tyvlånt Miras rettetang for å rette ut luggen. Jeg tror dette tar to minutter, i realiteten tar det alt fra femten til tjuefem. Logikk er ikke min sterkeste side på morgenen ...

I andre nyhende kan jeg melde at årets plantesesong har begynt! I år har jeg begrensa meg litt etter fjorårets jungel da mine medboere ikke er like glad i plantene mine som jeg er. Så da blir det ingen klatrete Gunnar'er i år, bare pottetomater, basilikum, agurk og mais. (som kaaaaanskje blir enorme, men det trenger jo ingen fortelle de andre ...) Og en karsefarm! For første og forhåpentligvis siste gang ble jeg et offer for mersalg i dag, da plantedamen på Mester Grønn mente jeg så ut som en som kunne trenge en, og jeg i grunnen måtte si meg enig. Den blir sikkert flott oppå rugsprøen med afrikansk paprika som av og til supplerer standardfrokosten om jeg er i det småsultne hjørnet.

På søndag braker det forøvrig løs med Fastelavn og siden det viste seg å være vanskelig å oppdrive sanitetskvinnenes fastelavnsris i fjor, så lagde jeg likegodt egne i år. Og det er kanskje like greit at jeg ikke er med i Norske Kvinners Sanitetsforening for jeg tror fastelavnsrisene mine er litt for dragartist møter mardi gras møter fjærboa enn trygt&tradisjonelt som sikkert er mest poppis der i gården. Men de ble jo fine på en litt pimpa måte da, kanskje jeg er fastelavnsrisets Xzibit? Fastelavnsris, you've officially been pimped!