Søndagsmiddag

I dag hadde jeg banansplit til middag, med en slags kyllingpotetbåtsak til dessert. For å lage dette hjemme selv trenger man følgende:

Middag:
- En banan, som deles på langs.
- Tress-is. Den bør jo sikkert helst være fersk, men det går også ann å bruke en som har vært tint og smelta noen ganger. Da blir den på en måte litt mer crispy!
- Vanlig sjokoladesaus, ikke sånn ekkel som stivner på isen.

Dessert:
- En ekstremt død kyllingfilet, som man smører inn med crème fraîche som har gått ut på dato, salt og pepper. (Den gamle crème fraîchen kan også brukes som en slags garnityr til slutt.)
- En frossen pose med potetbåter, i min var det ca. femten båter igjen.
- En pakke med asparges og en dæsj ketchup.

Middagen tok det ca. to minutter å lage, og desserten rundt et kvarter. Begge retter nytes best med et glass kald Taffel, eventuelt brusende Bris.

Bon appétit!

Sumar tjueelledve

Jeg er i det materialistiske hjørnet og drømmer om at bonusen på jobben blir så enorm at jeg kan få alt som er gøy. Jatakk! (Kanskje ikke Jules Verne bøkene da, de må jo noen gi ut først...)

Pálsson fjölskyldan fara til Íslands

Fetisjer har jeg plenty av, og min Islandsfetisj er kanskje en av de sterkeste. Så dermed ble jo også gleden ekstra stor da jeg endelig fikk se familiefilmen til min halvt islandske kompis GV! Familien Pálsson dro på tur til Island i 2009 og resultatet er over en time med moro, hvor man blant annet får seg en rundtur rundt Island, klatring opp og ned i hull, mye flott grafikk, Islandsk uttale av stedsnavn, en ode til en lue og matprat. Denne filmen anbefales av alt fra prestefruen i Fjågesund (Kviteseid?) til ymse av GV's venninner med fler. Ja, også av meg da! Etter å ha sett den så skulle jeg ønske familien Pálsson besto av en bror til, da hadde jeg jaggu gifta meg inn på dagen. Kanskje de har en islandsk fetter jeg kan få istedet? Jeg har jo tilogmed begynt å se hele greia en gang til, mycket dedikert altså.

Melvin

Jeg synes fugler er kjempestas, så stas at jeg jo har fått to tatovert på kroppen. De må stadig vises frem til ymse kunder på jobb, tilfeldige barn og folk ute på byen, og når de så vil ha den dype meningen bak så er svaret ganske greit: de er til minne om alle mine undulater. Spesielt favoritten over alle, min første fugl Melvin. (Men det var også stor stas med Nille, Jeppe og Katja da altså!) Melvin var en liten undulat med en stor stor personlighet, og han var grønnblå med et gult hode. Jeg og Melvin ble kjent da jeg fikk han som trøst i en alder av åtte år, etter en særs udramatisk fjerning av mandlene med påfølgende isspising i to uker. Han ble fort håndtam og var som regel ute hele tiden når vi var hjemme. Melvin var kanskje mer nysgjerrig enn hva godt var, og måtte alltid sjekke ut de spennende hullene i peisen for å se om de egnet seg som hjem. Det gjorde de aldri, så da stjal Melvin istedet fyrstikkeskene og drømte om å bygge med de i buret sitt. Da han på et tidspunkt begynte å legge egg, så burde vi kanskje revurdert navnevalget, men det slo liksom aldri helt ann med noe annet. (Å ha et noe radikalt kjønnsperspektiv begynte tydligvis tidlig hos meg?)

Melvin var rett og slett en knall liten fugl, og da jeg ramla over disse undulatøredobbene og hårklypene på en blogg i dag, så måtte jeg jo bare ha dem. Hurra for undulater! Jeg og brodern var forøvrig også i ekstase da vi så undulater fly fritt i Australia, i enorme gule og grønne flokker, så undulatens enorme popularitet i vår familie er knyttet både til fuglene vi har hatt og fuglene vi har kjent, pluss at de også er ekstremt Australia.

Det er et nytt barn i byen, del II

Brodern og forloveden har nettopp fått hund nummer to og jeg er som alltid hundefotograf. Dette er Lille og hun er faktisk Pias biologiske lillesøster. Og siden jeg kaller Pia for Pøls, så er dette selvfølgelig Lillepøls!

NKM og HNH - Et hjertesukk

(Bildet er lånt fra underskog)

Det kan kanskje høres ut som forkortelser for Norske KoneMishandlere eller Hurpete Naboers Hekleforening, men neida, det er de to det kanskje er lettest å mislike i Norge, nemlig Nina Karin Monsen og Hanne Nabintu Herland. Og nå er de jaggu igang. Igjen. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan to som er så utrolig dårlige til å argumentere for sine ekstremt snevre meninger skal få så mye plass i media. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det skal ha noe å si for dem hva helt fremmede mennesker bedriver i sine egne senger i sine egne hjem, hvorvidt de kaller seg kristne eller ikke, hvorvidt de gifter seg eller ikke.

«Homoseksuelle trenger intet ekteskap. Ekteskapet trenger ikke dem. Onani i enhver form er unødvendig å lovregulere. At Nylund er ekspert på dette feltet, tror jeg så gjerne. Det er alt hva homoseksuelle har å tilby.»

Janei. Man trenger jo ikke å kommentere det en gang da det er så åpenbart at «filosofen» Nina Karin Monsens meninger er på bærtur. Jeg har igrunn lurt på hvordan hun skulle plassert meg i sin lille svart/hvitt verden, da jeg har en mor og en far som alle andre, men så er tilfeldigvis Paps homofil også. Han har vært ute av skapet siden jeg var 13/14, har en kjæreste på ellevte året eller så, men var allikevel gift med mamma på papiret i årevis etter det og bodde sammen med oss til jeg og brodern var over tjue. Jeg kommer ikke under Monsens paraply for barn av homofile siden vi tross alt bodde sammen som en familie på tross av omstendighetene, ergo er nok jeg vesentlig mindre skada enn det hun vil hevde barn av homofile blir. Men ærlig talt, tror hun de flytter barna til kolonier hvor bare det ene kjønnet er representert? At de indoktrineres til å mene at heterofili er feil? Jeg tror det eneste som kunne hjulpet mot hennes forkvaklede meninger, er om hun selv hadde fått et homofilt barn (stakkars det hypotetiske barnet) eller vokst opp med foreldre som ikke fulgte en a4 mal (det er godt mulig hennes ikke var det, men noe sier meg at det ikke er tilfelle..) For tenk, da hadde vi kanskje sluppet å få det fordomsfulle våset hennes tredd ned over hodet til støtt og stadighet. Jeg har aldri interessert meg så veldig for hva slags legning folk rundt meg har, og jeg tror dette, i tillegg til at jeg er oppdratt til å være veldig liberal, kommer av at jeg såpass tidlig hadde innsyn i at den klassiske mor/far/barn normen, bare er nettopp det, en norm. At det heteronormative fortsatt har en hegemonisk posisjon i samfunnet, betyr ikke at det ikke kan være plass til mer ukonvensjonelle familiekonstellasjoner. Og finnes det nå egentlig så mange familier som ikke er ukonvensjonelle lenger?



Jeg blir ikke egentlig forbanna av de heller, bare veldig veldig oppgitt. Og det er jo nesten ikke vits å prøve å gå i dialog med dem, da det sannsynligvis ikke er mulig for to så monologbaserte mennesker å høre på andre enn seg selv. (Eventuelt hverandre.) Jeg vil heller sitere vår alles kjære Wenche Foss, fra da hun var eitrende sinna på grunn av Biskop Ole Christian Kvarmes uttalelser om homofile. Han turte ikke å stille opp på tvdebatt med henne, og da sa hun sin hjertens mening til kameraet og alle de som så på istedet. (Og siterer Bjørnstjerne Bjørnson.)

«Elsk din neste, du kristensjel, tred ham ikke med jernskodd hæl, ligger han enn i støvet. Alt som lever, er underlagt kjærlighetens gjenskapermakt, bliver den bare prøvet»

Gi meg et lass med folk som Wenche Foss og ikke en til av samme kaliber som NKM og HNH, takk. (Men de er god underholdning når de tøyses med da. Og hvem skulle vel trodd at Paul Watson var heitere enn Nina Karin Monsen?)

Hverdagslivet

Så går man der da og kommer på at man ikke har noe sjampo, man har igrunn ikke hatt sjampo på kanskje tre uker og vaska håret mer med vann enn sjampo, eller restene da, det man klarer å tvinge ut sånn helt på tampen med ni deler vann og en del sjampo. Er det noe jeg synes er døllt å kjøpe, så er det sjampo. Spesielt siden jeg ikke kommer unna med vanlig butikksjampo på det helsikes Hermioneaktige håret mitt. Men hvem gidder egentlig å bruke 400 spenn på frisørsjampo i lengden? Jeg prøver meg på mellomtingen og gikk helt klart for navn over innhold. Australiasavnet er som alltid mycket gjeldende, og da må man seff gå for sjampoen som heter Aussie og er bestrødd med kenguruer og ballonger! Stas. Det skader jo heller ikke at det ser ut som hunde/hestesjampo, det vil sikkert virke avskrekkende på lumske samboere som heller ikke er hypp på å bruke penger på noe så heidundranes kjedlig.

Ellers har mine grønne venner det aldeles fabelaktig for tiden, og dette er da tomater og basilikum som har vokst seg til. Gartnergena gleder seg! (Samboerne ikke like mye...)

Veldig kjapp mais!

Og agurken er på god vei til å overta stua alt, så når jeg er i Roma må jeg vel tvinge sambuarane til å ta vare på dem. (Ja, jeg mener deg Marie!) Ellers ikke mye å melde her i gården, man skal jo tross alt levere del en av masteroppgaven sin om to uker uten å egentlig vite hva den handler om... Ryktene sier at jeg må skrive det også. Hørt sånt!

Og nå: Fremtiden

Min nye bokcoverfavorittdesigner Jim Tierney har fått lov til å leke seg med Jules Verne på ordentlig, og i mai kommer disse som Vintage Classics hos Random House. Og de kommer til å ha 3D cover! Og man får 3D briller på kjøpet! Totalt overflødig selvsagt, men stas allikevel. (Og jadda, jeg har de alt. Men ikke med 3D-cover! Så det.)