UKM

Jeg er medlem av en nystarta dansegruppe.
En ganske obskur dansegruppe kan man kanskje hevde,
da de resterende medlemmene er kusina og onkelen min.
For ikke å glemme Alex Rosén, og selvfølgelig:
evig tilstedeværende Jarle.

En spenstig kombinasjon tenker du?
Javisst.

Det blir ikke akkurat bedre av at det vi trener til er Ungdommens Kulturmønstring. Ingen av oss er i nærheten av å være innafor aldersgrensene der. Og vi er ikke særlig bra engang, ikke i det hele tatt. Vi når ikke Tom Jones til anklene, for å si det sånn. Jarle er verst, han står bare bak meg og hermer, kan ikke tellinga eller trinnene eller noe. Jeg blir irritert, kjefter. Kjefter mer. Det hjelper ikke. Han slutter ikke med å fucke opp dansen. Jeg tenker stadig «shit, dette er faktisk helt elendig» når vi allikevel fortsetter å øve, vi skal tross alt opptre ganske så straks. 

Midt i tidenes mest begredelige danseforestilling så våkna jeg av at jeg tenkte «hæææææææææ!?» og fortsatt var oppriktig indignert siden Jarle ikke hadde lært seg tellinga engang.. Deler av drømmen er forståelig nok, jeg så nettopp både kusina mi, og onkel, og forsåvidt også Alex Rosén siden han var på tv i går.. Men hvor kom Jarle fra? Og Ungdommens Kulturmønstring? Førstnevnte kan jeg forsåvidt forstå, men sistnevnte gir virkelig ingen mening. Kan heldigvis ikke huske kostymene, men tror koreografien bar preg av slow motion og sånn vi dansa foran speila på ungdomsklubben på ungdomsskolen. Med andre ord: høyst bekymringsfullt og 90-talls.

Jeg drømmer mye rart, jeg veit. Nesten så jeg blir litt bekymra for å legge meg, den hjernen går tydligvis bananas når den får ta over showet. Det var sikkert ikke spesielt taktisk at jeg så Herr A innta Tangerudbakken i kveld igrunn, gudene vet hva den hjernen kan finne på å drømme i natt..

Å sove

Da jeg var liten fikk jeg nesten aldri sove, jeg var en nattevandrer som insisterte på at mammas seng også var min seng. Til slutt måtte mamma begynne med et belønningssystem for å få meg til å slutte og Nattelista var et faktum. (Dette er liste nummer to forøvrig, i nummer en var det flere helt svarte firkanter for de nettene jeg hadde gått bananas... Tror kanskje den ble destruert av meg da jeg var mindre for å skjule min mørke fortid.) Grunnene til denne nattevandringen var mange, men i det siste har jeg begynt å lure på om det var min underbevissthets merkelige drømmer som holdt Hilde 6 1/2 oppe om natta. For de er jaggu litt vel spenstige for Hilde 25 1/2 og til tider.

Et utvalg:

1. Jeg bor i kollektiv med Jens Stoltenberg og har lang lugg. Veldig veldig lang lugg. Så jeg spør til slutt om han kan klippe den for meg og han svarer "Vet du, det kunne jeg absolutt ikke tenkt meg." (Typisk Jensemann!)

2. Jeg er på en lettere suspekt kiosk på Tøyen for å kjøpe meg snop. Når jeg skal betale for snopet så hvisker butikkinnehaveren "Psst! Liker du Knausgård?" og før jeg får tenkt meg om så har han åpna frakken på elegant blottervis og kan avsløre sirlige rader med den enda uutgitte Knausgårdboka innsydd i foret. Jeg går fornøyd hjem med is og Knausgård under jakka. (Dette var i den verste Knausgårdperioden og bok to eller tre var snart på trappene...)

3. En begravelse. Men jeg vet ikke for hvem før presten sier "Så er vi samlet her i dag, for å hedre Didrik Solli-Tangen..." (Her bråvåkna jeg, kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg skulle drømme at han var død. Har kommet frem til at jeg kanskje var påvirka av at jeg leste om nyhetsankermannen i NRK som hadde dødd rett før jeg la meg...)

4. Det er dommedag og av uvisse grunner betyr dette at familier skal deles opp og sendes overalt i verden på forskjellige charterfly. Jeg har pakka i timesvis men når det virkelig gjelder så har jeg troppa opp på Gardemoen uten sko. Folk begynner å bli mer og mer stressa, og når pappas fly tar av til New York og mamma og Eirik er borte, så sitter jeg fortsatt stuck i en buss midt på rullebanen med de mest irriterende menneskene i verden som klager over dårlig plass og treg betjening. (Kanskje det er charterbussen til helvede jeg drømte om?)

5. Jeg er midt i nummeret mitt på Ungdommens kulturmønstring når det plutselig blir fullstendig kaos siden en kid har hoppa av TIL Nord-Korea. (...?)

6. Jeg er på cruise i karibien med ymse folk jeg kjenner og ihvertfall Ida som jeg bor med i kollektivet. Ida har kjøpt en slange som jeg er pisseredd for og i tillegg har hun gitt meg ansvaret for å passe på den. Jeg passer på den ved å oppbevare den i en lufttett pose i håp om at den skal ta kvelden. Det er mye bølger og på et tidspunkt lar jeg Ida tatovere meg mellom fuglene jeg alt har tatovert. Det blir helt utrolig forferdelig grusomt og så betent at man kan klemme guffe ut av det i dagevis. (Guffeklemming i drømme er ganske jævlig, så her bråvåkna jeg og...)

Janei, vet ikke helt hva Freud ville sagt? Synes iallfall ikke det er mye penismisunnelse, Ødipus eller Elektrakomplekser å spore i mine bruddstykker av noen drømmer iallfall!

Galskap

Jeg skjønner ikke helt logikken min i dag.. Først Blindern åttefemten til femtentredve, så Tanum, så Blindern fra åtteførti til... uvisst. Klokka er tre på natta og jeg har strengt tatt ikke gjort noe pensumrelatert på en stund. Brukte vel en time på å google globuser og en time på å lære meg å brette andre ting enn de tre store. Men natten er jo enda ung nulltotrettifire? Kanskje, kanskje ikke.