Hilde gjør ting hun ikke kan: «Grafisk design»

Før jul lagde jeg denne plakaten til en trekkspillerkompis som en slags «takk for julemiddag!» gave og fikk i samme slengen prokrastinert bort en lang kveld på å gjøre noe jeg absolutt ikke kan. Greit når man har eksamen! Synes forsåvidt ikke plakaten ble så verst når den ble 50x70, men litt dårlig photoshopping, merkelige filter og bildetyveri over en lav sko er kanskje ikke tingen om man skal prøve seg som plakatselger muligens.

Bok 8: Kon-Tiki ekspedisjonen av Thor Heyerdahl

Jeg har fortsatt en hangup på eventyrere om dagen, og siden jeg og Carline har planer om å dra til Kon-Tiki museet i nærmeste fremtid så var det naturlig å ta seg en tur over Stillehavet på en balsaflåte i min eviglange litterære jordomseiling. Og for en tur det var! Jeg hadde aldri trodd at Thor Heyerdahl kunne være så morsom når han skulle beskrive sin i utgangspunktet vitenskapelige flåtetur, med krigshelter, sosiologer og yms ombord. Jeg har ledd høyt på trikken opptil flere ganger faktisk, og det skjer igrunn ikke så ofte.

«Hvis man for eksempel stikker til havs med en papegøye og fem kamerater på en tømmerflåte, da er det uunngålig at en før eller senere våkner en morgen ute på havet, kanskje litt ekstra uthvilt, og begynner å meditere. Jeg satt en slik morgen og skrev i en duggvåt loggbok: 17de mai. Tung sjø. God vind. Jeg er kokk i dag og fant 7 flyvefisk på dekk, en blekksprut på taket, og en ukjent fisk i Torsteins sovepose --
Da stoppet blyanten, og den samme tanken kom snikende fram: Dette er i grunnen en pussig syttende mai, ja i det hele tatt en høyst eiendommelig tilværelse - himmel og hav - hvordan var det egentlig dette begynte?»

Å finne på å reise over verdenshavene med en flåte høres i utgangspunktet ut som galskap, eventuelt noe Jules Verne kunne funnet på å skrive bok om. Og det var ganske ofte jeg tok meg selv i å tenke at enkelte hendelser umulig kunne ha skjedd, for så å bla over og se bilde av det på neste side. Et eksempel er den lange fisken helt øverst i Kon-Tiki potpurrien, som en natt hoppet inn i Torstein Raabyes sovepose. Det høres i utgangspunktet ganske så oppdikta ut, men så har man faktisk bilde av fisken og da blir hele episoden plutselig mer troverdig. Den soveposen får forøvrig kjørt seg både titt og ofte, for litt senere har den blåst av flåten og ut i havet, noe som fører til en mann over bord, midlertidig desperasjon og en redningsaksjon i siste liten. «Glad jeg ikke lå inni'n nå» er Torsteins kommentar når soveposen dras ned i dypet av ukjente etter at han har reddet Herman som prøvde å gripe fatt i den hardt prøvede sovepose. (Det kan kanskje virke som om alt som foregår i/med Torstein Raabyes sovepose er spesielt minneverdig i min verden ..?) Det jeg likte minst av alt var kanskje scenen med hvalhaien, men så er jeg i overkant glad i den store skumle fisken også. Og jeg kan forsåvidt skjønne at du får lyst til å harpunere noe som kan være tolv meter langt når du sitter der på flåta di og er livredd for at den skal velte/knuse/spise deg. Men uansett, de små historiene i historien er det mange av og turen over Stillehavet er aldri kjedelig og monoton.
Heyerdahl selv er igrunn ganske så beryktet for sitt noe «gammeldagse og nærmest muslimske kvinnesyn», men dette er ikke egentlig noe eksplisitt tema i boka, og selv jeg som har studert kjønnsteori så lenge bærer over med det når det gjelder enkelte særs kjønnstereotypiske betraktninger fra den kanten. Kon-Tiki ekspedisjonen var et staselig bekjentskap, og såpass knall at Ra skal få bli med hjem en dag snart.

Neste stopp: Fåglane veit, kanskje Amerika, kanskje Afrika, kanskje Rodina. Tiden vil vise!

En potensiell skuffelse

Janei, til alle dere som kommer hit via ymse Jarle-søk: Jeg aner ikke hva han skal bedrive fremover. Men fint å se at det ikke bare er jeg som er i overkant interessert da!

Much ado about bokhylle

Jeg har et rom på åtte kvadratmeter. På sikkert 3/4 deler av dem bor det bøker og det øker og øker, uke for uke. De er overalt, de bor i bokhylla, oppå bokhylla, i senga mi, oppå skapet, på pulten, på høytalerne og i vinduet. Etter Mammuten så ble plassmangelen enda mer åpenbar, og da kan man begynne å tenke på å få seg mer bokhylle!

Ideelt sett skulle jeg hatt mitt eget bibliotek med vindeltrapp, hemmelig dør og et Candida Höfer bilde, men enn så lenge får jeg vel kanskje ta til takke med min nye store forelskelse: den mintgrønne Stringhylla her! Helst uten slange da. Jeg har tydeligvis en greie for mintgrønn om dagen, skjønner forsåvidt ikke det heller. Men jeg krysser fingra for at årets jobb-bonus blir hyggelig og at skatteoppgjøret går i null, så kan jeg og bøkene få oss ny bokhylle og leve lykkelige alle våre dager.

Masterleseland

Som en enda ganske så ny masterstudent, så var det med stor glede jeg på mandag fikk min første faste plass på lesesalen! Endelig et sted å dumpe alle de suspekte bøkene mine. Jeg skriver master om noe med hysteri, Louise Bourgeois og migrasjon mellom medier forøvrig, det sier iallfall veilederen min.

Ringreven Foucault er fortsatt med på lasset, og har fått en finfin dobbel funksjon, som avskrekking til de eventuelle som vil tafse på nøtteposen min og kjeft til meg for den utrolig slappe studietilværelsen jeg bedriver om dagen.

Denne gjengen feirer at jeg en dag blir ferdig med masteren, og er også koselig å se på når ting blir litt ekstra traurig. Det er tatt av David LaChapelle og det er fra en ikonisk Dieselreklame som ble beryktet og elsket for sitt homovennlige budskap. Det er jo finfin eyecandy for en som lefler med kjønnsteori på daglig basis!

Perfekt utsikt til døra har jeg også. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!

I overkant interessert?

Janei, dette begynner kanskje å bli i overkant obsessive? Men jeg ser heller ingen grunn til å IKKE lese boka på senga fremover. Carline mener at jeg kanskje ikke burde blogge så mye om herr A, for tenk om jeg faktisk møter han en dag? Men da tenker jeg dette kan være en slags søknad! Jarle, jeg er ikke hypp på å gifte meg med deg (som den gruppa der på fjøsbok), men jeg vil gjerne bli med på eventyr!

Sekstito

I dag er det akkurat to månder til jeg skal til Råma! for å ta et av mine siste kunsthistoriefag i en måned. Stas! Utveksling light kan man kanskje kalle det? Dette blir i og for seg årets ferie da jeg ikke har råd til noe mer, så da må det jo nytes til det fulle. Jeg har planer om å spise gelato hele dagen, drikke vin, traske gatelangs og koze meg! Eirin har trua på at jeg kommer til å møte en kjekk italiener også, det hadde jo ikke vært så dumt igrunn. Sekstito dager igjen! (Bildene er fra Sicilia, da jeg ikke helt klarer å finne Romabildene mine om dagen ... Er iallfall Italia?)

Grønne greier

Ingen vår uten at gartnergenet kicker inn, og nå har det begynt å spire ordentlig og! Stas. Agurken går alltid bananas, og tomatene, basilikumen og kirsebærgreinene følger på. Karsefarmen er litt på hell alt, men karsa er fortsatt tipptopp på rugsprøen med afrikansk paprika.