Grinchens jul

Jeg blir mer og mer grinchete jo eldre jeg blir, men tilogmed Grinchen selv gleder seg til ymse denne jula og, etter litt snø og snart to hele dager uten jobb. Og spesielt to av årets juleoverraskelser!

Nummer en er reaksjonen til foreldra når de får denne julegaven av meg og brodern.Vil det være en hit? Vil det være skikkelig feil? Vil de i det hele tatt huske det første bildet? Jeg har nesten avslørt hele gaven flere ganger allerede, så dette er absolutt ikke gaven å gi bort når man generelt er Nysgjerrige Nils. Spesielt ikke siden den har vært ferdig siden november. Tror det kanskje har vært tidenes hemmeligste gave, familien har en tendens til å hinte litt veeel mye til tider på hva man skal gi bort både til deg og til andre.. Men ikke denne gangen nei! Så det blir stor stas, når aller siste gave presenteres. Heldigvis ikke lenge igjen nå!

Nummer to er om Marie løser julerebusen vi har laga til henne i el kollektivå, og om julestrømpa/gavebonanzaen i enden av den blir en hit. Nesten litt synd at jeg ikke kan være der når hun skal finne første rebus, dette har også vært en overraskelse av den ekstremt hemmelige sorten. Som jeg neeesten avslørte på torsdag, men heldigvis ikke allikevel! Kanskje dette delvis er en motreaksjon mot at jeg vet omtrent alt jeg får til jul selv? Eventuelt mest fordi begge er de hyggeligste tingene jeg gjør denne jula. Det, samt å ligge i skje med verdens beste (og ofte indignerte) Basse i flere dager. Notat til meg selv: hemmeligheter er staselig! God jul!

Julebonanza

Året endte plutselig litt fort da familien heiv seg på et fly til Egypt tidlig tidlig første juledag etter en julekveld med ribbe, riskrem og nye og gamle tradisjoner. Og nettopp Egypt var en del av tidenes beste julegaver, må si slekt og venner har vært spesielt flinke i år! (Jeg gir ganske bra gaver selv og da altså, har blitt så voksen at jeg nesten synes det er mer stas å gi enn å få gaver.)

Gave nummer ein var kanskje årets vottesokker fra bestemor (tror jeg har seks par nå), i år med votter i tillegg!

En annen höjdare fikk jeg av mine Årdalbesteforeldre, nemmelig Aordalspelet! Det er som Monopol, men man eier bedrifter og lignende fra Årdal. Det skulle gjerne vært sånn at man kunne eie Langvollvegen 11 men Hydro, Skrivargarden og Dooria er heller ikke så dumt.

Paps begynner å komme seg etter tidligere gavekatastrofer som genser med påsydd skjerf og lignende, og har endelig skjønt at poden liker fotobøker og muligheten til å veie bagasjen sin FØR man sjekker inn. Bagasjevekt kan først virke veldig teit, men å så kjekt å ha da!

Brodern og forloveden tok ingen sjanser og gikk for mummikopper fra ønskelista, noe som har ført til at jeg nå er innehaver av hele ni stykker. Ble spesielt glad for den lilla og blå jubileumskoppen da jeg ikke har sett den noe sted på en stund. Hurra!

Og til slutt må man jo få med søteste Erlend og Stefflos som hadde tredelt gave bestående av Steffens hjemmebretta stjerner, korthus å ha i mylderet av alle mine dingser og min egen gale mann til å ha rundt halsen. (Familien er spesielt misunnelig over stjernene, særlig bestemor var imponert.) Bestemor misforsto forøvrig at det var snakk om to personer som ga meg en felles gave så hun tror vel fortsatt at en eller annen mystisk Steffen Erlend gir meg gaver og er min hemmelige kavaler. Ganske festlig igrunn, de har sånne forhåpninger disse bestemødrene.

I tillegg til dette utvalget fikk jeg også Innsirkling II, euro til bruk i Utlandet, ulltrøye, yms fra apoteket brodern jobber på og strømpiser pluss nevnte Egypt-tur. (Sånn i tilfelle noen skulle føle seg glemt.) Pluss litt ekstra penger så jeg fikk meg Egyptbok, en skarabé, svømmekort, Just Kids av Patti Smith og Sophie Calle boka. Bra år!

Tradisjoner

Da jeg var liten så leste vi alltid Snekker Andersen og julenissen før jul, vi så Grevinnen og hovmesteren kvelden før kvelden og disneyjul og Tre nøtter til Askepott på morgenkvisten med nissens tresko fylt med godis på fanget. (I min familie får vi ikke julestrømpe, men jeg og brodern får hver vår røde tresko. Når jeg var liten forklarte mamma det med at nissen satte fra seg skoa hos oss og strømpene hos nabo Ole Martin som bodde i etasjen over. De skoa var til og med med til Australia da vi bodde der og jeg har til dags dato aldri klart å finne ut hvor mamma gjemmer dem gjennom året.)

Men så endrer jo tradisjoner seg, Snekker Andersen har flytta til hytta og jeg jobber som regel seint kvelden før kvelden. Noe julemorgen har jeg heller ikke fått de siste tre årene, isteden står jeg på jobb og pakker inn gaver for folk som er for sent ute og som alltid skal ha bøker som har vært utsolgt fra forlaget siden tidenes morgen. Pappa har forsåvidt kjøpt Tre Nøtter til Askepott på dvd til meg, men det er ikke helt det samme å se den rett før sølvguttene tar over showet.. Så hvorfor ikke bare lage noen nye tradisjoner når de gamle begynner å feile? I går var det en artikkel om Tove Jansson i Bokmagasinet til Klassekampen, og der fortalte Anders Heger om at de leser historien Granen (eller Grantreet som den heter i min bok) i jula istedenfor Juleevangeliet. Og denne tradisjonen tror jeg jammen jeg skal adoptere, den får bli en del av den nyere tradisjonen, den hvor man også ser Hjemme Alene 2 på juleverkstedet til Kirsti og Agneta og ikke nødvendigvis har kalkun til jul. Grantreet handler om hvordan mummitrollene blir vitne til julestria i troen om at denne Julen er noe fryktelig som må blidgjøres med presanger, mat og pynta trær man eventuelt kan gjemme seg i. Jeg skal ikke avsløre slutten, så les den selv! Den er veldig fin, og seiler opp som en utfordrer til Snekker Andersen som yndlingsjulehistorie.

180

180 er antallet pakker jeg har pakka inn så langt i desember, sånn ca, tilsammen hjemme og på jobb. 166 er bare jobb, så hvor mange vil jeg egentlig ha pakka inn før klokka ett på julaften? Over 300? Kanskje bare 250? Hjernen har åpenbart tatt seg universitetsferie og jeg klarer ikke å gjøre så mye konstruktivt utover å pakke inn pakker, som jo går ganske autopilot nå. Jeg kunne glatt passa inn på Nissens verksted, bare pakke pakke pakke hele dagen. Men lurer litt på når hjernen dukker opp igjen. Kanskje når jeg drar på ferie til Egypt i romjula? Kanskje rett over nyttår, når jeg bare skal drive dank før jeg tar et emne i Roma? Krysser fingra for det igrunn, greit å ha noe å glede seg til når man pakker inn ti gaver for en mann i dress som ikke gidder å si takk en gang.

Veloooour

I et forsøk på julestemning på bloggen så legger jeg ut disse bildene fra 2007 og 2009 av undertegnede rulla inn i julelys. In other news så baler jeg med eksamen av typen diffus om Gadamer og kunstverkets tidløshet, vi kan godt understreke at det er forferdelig lite spenstig. Spill og dialog og evige monumenter som strekker seg inn og ut av samtiden kan ta seg en bolle. For å liksom.. live opp hjemmeeksamen for meg selv så har jeg tatt på meg velurkjolen min og det er igrunn bare brodern som kan ta referansen fullt og helt. "Mmmm, velooooour!" Vi har et slags hemmelig kodespråk som baserer seg på ymse quotes fra Futurama og Monty Python and the Holy Grail blant annet, og de faller når det passer seg til høylytt fnising fra oss mens mamma, pappa og broderns forlovede tror vi har tørna. Nesten så jeg må dra med meg kjolen på juleferie i Egypt bare for at den skal få den reaksjonen den fortjener.

Ønskpønsk

I anledning første helga i advent så føler jeg at det er på sin plass å publisere årets ønskeliste. Julebrusen er på plass, tre julefester og to julebord skal besøkes på tre helger og innimellom all innpakkingen på jobb blir det juleverksted med Hjemme Alene 2, graut og gløgg. Stas! Ikke fullt så stas å måtte bruke begynnelsen av ferien på å trekke to visdomstenner og så skrive masteroppgaveskisse en gang til, men men.. Trøster meg med at jeg kan få beholde tanna jeg trekker, det er jo og en motivasjon å ha?