Analogt

Jeg liker best å ta bilder med film, med "ekte" kamera, lage "ekte" kopier. Men vil jeg fronte alle oss analoge, som skyter film, hører på vinyl og leser ordentlige bøker trykt på papir? Er det egentlig noe spesielt? Jeg surra meg inn i en tråd på underskog i dag, snakka varmt om det taktile ved analoge fotoprints, og voila! Plutselig vil en fyr intervjue meg for VG Helg, jeg må nå fronte det her offentlig, på papir, i avis. "Også får du sitatsjekk og vi tar et lite bilde!" Eh. Jeg kommer garantert til å høres ut som en nostalgidust uten mål og mening, som bare gjør noe fordi jeg liksom synes det er bedre. Jeg gjør jo det, men jeg er en jævel på å si dumme ting når folk faktisk skriver det ned. Og verst av alt så kommer de vel til å stemple meg som hipster, som om jeg gjør det fordi det visstnok ifølge trendanalytikere er kult å være analog om dagen. Være gammeldags. Jeg har holdt på med det lenge, men det kommer nok neppe i avisa.. Ikke sa jeg egentlig ja heller, det var plutselig en selvfølge at jeg ville i avisa. En avis jeg ikke leser på trass. Med bilde. Hohåi (Og hva i dæven døtte skal jeg liksom ha på meg?!)