31. januar 2011

Nyttig å ha?

Jeg er en sucker for god bokdesign og når man kan kombinere bokdesign med religiøse tekster så er det bare å slå til? Kaaanskje ikke, men det skader jo heller ikke å ha noe mer enn bare ymse engelsk, norsk skjønnlitteratur, kunstbøker og barne- og ungdomsbøker i hylla. Jeg kan eventuelt også bruke de til å plukke opp en religionsviter med at han kan få bli med hjem og se Ramayanaen min.

Nyhetsjunkien

Nyhetsfrokost
Jeg virkelig elsker nyheter, og kan ikke starte dagen uten minst en avis og en tur rundt i avislinkene mine på Internettet, noe som igrunn gjør frokosten rimelig langdryg. For man må jo selvsagt ta seg en runde via australske og engelske aviser i tillegg til de beste norske. Min soleklare favoritt er NRK, kanskje også litt fordi jeg kan se Nasjonalgalleriet og Håkon og Haffners byggeklosser i tillegg til alle nyhetene.

Nå om dagen er yndlingsnyheter alt som er knytta til Egypt eller Australia, så det er forsåvidt plenty å ta av i alle kanaler. Jeg skjønner demonstrantene veldig godt i forhold til at Mubarak må gå av da misnøyen har ulmet så lenge, men var de nødt til å ramponere Det egyptiske museet i samme slengen? (Jadda, de som har gjort det er nok bare hyppe på å ødelegge og bryr seg nok heller lite om Mubarak går eller ei forsåvidt.) Og ja, det er også grusomt at så mange må dø og bli skada før Mubarak forhåpentligvis trekker seg, selv om det ikke akkurat er spesielt betryggende om Det muslimske brorskapet eventuelt skal ta over. Problemene i Egypt er så mangefasettert at det er vanskelig å se en konkret løsning på det da man ikke ønsker at det korrupte trettiårsregimet til Mubarak skal fortsette, samtidig som man ikke egentlig har noe fullgodt alternativ til å ta makta sånn som det er nå. For selv om ElBaradei virker som en ålreit fyr, så har han tross alt ikke oppholdt seg i Egypt på en stund og er dermed ikke nødvendigvis et førstevalg for de unge og arbeidsløse frustrerte mennene som Egypt har i overflod. (Okei, her bør jeg nok kutte all politisk prat da jeg enn så lenge i akkurat er ekspert på egyptisk politikk på tross av alt jeg har lest og selv fått høre av egyptere da jeg var i Egypt...) Av og til skulle jeg kanskje ønske at jeg studerte statsvitenskap av noe slag forsåvidt, og ikke var kunsthistoriker.

Det er forøvrig veldig rart å tenke på at jeg for bare en måned siden vandra mellom Tutankhamons gullmaske og sarkofager pluss ting fra Amarna og Djeser djeseru i Det egyptiske museet for så å se bilder og video av hvordan de har knust uerstattelige trebåter og figurer helt uten mål og mening. Og halshugd mumier, ikke minst. Akk ja, dette er nok mest av alt et hjertesukk fra kunsthistorikeren/hobbyegyptologen i meg. Det er litt som da taliban sprengte buddahene i Bamyan i 2001, det er så utrolig meningsløst å angripe verdensarv på den måten.

29. januar 2011

Vår/sommer tjuguelleve

Sommer
Jeg tror av uvisse grunner at sommeren nærmer seg med stormskritt og har alt begynt å handle inn til min vanlige sjømannsbekledning i sommerhalvåret. Nå blir det en slags tjuvstart med Roma fra 15 mai til 15 juni, men jeg er kanskje litt veeeel tidlig ute? Veldig klar for å ligge i parken og lese bok, bade på hovedøya og spise vannmelon og is nå.

25. januar 2011

iPhone versus Hilde: 1 - 0

Slem kaffe
Kaffe pluss iPhone er lik en særs humørsyk telefon om dagen, nå med fuktskader og whatnot. Notat til meg selv: Ikke skriv meldinger ti cm over kaffekoppen din når du er trøtt, du treffer selvfølgelig blink med din 16 dager gamle telefon og nå er den ute av all mulighet for å få ny om det skulle skjedd noe som ville vært dekka av garantien. Takk for den, Hilde.

Til mitt 18-årige jeg

Tættis er lættis

Du gjorde mye merkelig, men det var greit, du var jo bare 18 år. Men en høne har jeg å plukke med deg allikevel, og det gjelder besudlingen av min rygg som jeg fortsatt ikke vet hva jeg skal gjøre med etter sju år. Hva tenkte du egentlig på? En slags tribal drage? Som ikke en gang har en forståelig helhet, det er mer en form for hale langt fra et slags hode? Den gir ingen mening kan jeg fortelle deg. (At du ikke klarte å tegne et midtparti sier vel igrunn det meste..)

Og de betydningene du ga den er forøvrig ganske dølle sett i retrospekt, det hjelper ikke at en drage konnoterer selvstendighet og keiserlighet i Kina, ei heller at det skulle "passe" bare fordi du er født på USA's uavhengighetsdag og dronning Sonjas bursdag. For du var da vitterlig ikke kinesisk, amerikansk eller kongelig sist jeg sjekka? Ikke var du Nemi heller forsåvidt. Det hadde nesten vært bedre om du hadde fått noen kinesiske tegn eller noe, det hadde iallfall vært lettere å tatovere over. Og hvorfor måtte du tatovere deg på ryggen? Kunne du ikke valgt et mindre bra sted? Fordelen med at den er på ryggen er at jeg heldigvis aldri/sjelden ser den selv, men jeg beklager, jeg må nok tatovere over den en gang i fremtiden. Det hjelper ikke at man liksom skal beholde tatoveringer fordi de "fortalte noe viktig om meg der og da", dette er ikke Miami Ink heller. Og det at du valgte å tegne den selv er igrunn verst, du har hatt tegning, form og farge som valgfag i to år og du vet at du ikke kan tegne. (Men du var god på farger da, det skal du ha.) Tror ikke akkurat Matthias likte deg noe bedre bare fordi du hadde en heller. Så Hilde 18 år: du var veldig søt og sånt, men også ganske teit.

24. januar 2011

Bok 7: The Corrections av Jonathan Franzen

Enid ønsker seg en ting, en siste jul med hele familien Lambert samlet i St. Jude, en liten (fiktiv) by i Midtvesten i USA et sted. Men det er ikke barebare å få til når familien din inneholder en lettere dement ektemann som stort sett befinner seg på sin egen planet og tre barn hvor den ene er deprimert, kanskje, den andre er på flukt fra seg selv og tredjemann velger å ha et forhold både til kona og mannen i et ektepar uten at de selv vet om hverandre. Boka er delt opp i flere deler som hopper frem og tilbake i tid, og man får med tiden vite hvorfor noe så enkelt som en siste jul er så vanskelig å få til for denne familien. Språket til Franzen er også en viktig del av boka og jeg liker veldig godt hvordan han bruker mye tid og plass på å skildre de minste ting, som å spise en skive eller sette seg i sofaen.
Alfred er kanskje min favorittkarakter i boka og skildringen av hvordan det er å bli gammel og dement er veldig fin, om man kan si noe sånt om demens. Og så har man kona Enid, som stort sett irriterer hver eneste gang hun dukker opp, i hvordan hun henger seg opp og kverner og kverner og kverner om den minste småting, samtidig som man plutselig skjønner hvorfor hun har blitt som hun er når man får hennes historie gjennom fortellingen om ekteskapet med Alfred og livet med barna da de var små. Det at ingen av karakterene er entydige, at man får de presentert gjennom øynene til de andre familiemedlemmene og tror og mener at de er ufordragelige/fantastiske/sjukt lykkelige/suksessrike før det snur og man får vite at de ikke nødvendigvis har det sånn som de andre, spesielt Enid, antar at de har det. De er i utgangspunktet en ganske så dysfunksjonell gjeng, denne familien, men gjenkjennelsesfaktoren er også ganske høy til tider. Boka er både lett og kompleks samtidig og igrunn en ganske finfin skildring av samtids Amerika, da man også kan lese mye inn i større samfunnsproblemer som var gjeldende ved århundreskiftet. En god porsjon samfunnskritikk og familieskildring pluss fantastisk språk i denne her da altså. Jeg tror også den nyeste boka Freedom kan være en hit, da den såvidt jeg har forstått det også handler mye om å skildre en familie i vår egen tid. At Oprah har anbefalt begge i bokklubben sin har kanskje også noe å si for enkelte? Men The Corrections er veldig veldig god om man skulle tro noe annet, tror den enn så lenge er i topp tre av de beste bøkene jeg har lest så langt på rundturen min.

Neste stopp: stakkars ignorerte Afrika!

23. januar 2011

Et lysende vennskap

Lampen
Dette er tydeligvis helga for nye venner av den materialistiske sorten og i dag ble denne her med meg hjem. Jeg sa til mamma i nærmest en bisetning mens vi møbelhandla til henne at jeg hadde lyst på en sånn til bursdagen siden jeg ikke hadde noe lys på min to meter lange pult, og plutselig fikk jeg den på forskudd. Stas! 50-talls frrrransk og fin design kan man jo ikke si nei til og lampe nummer 64736 skal få et fint liv i mylderet mitt.

22. januar 2011

Ny kamerat!

Kamerat
Heldige Erlend fikk seg et mini Diana kamera i julegave av svigers og det har han siden flashet i tide og utide. Jeg ble misunnelig. Så da var det jo naturlig å utvide min beskjedne kamerasamling med enda et lite medlem etter en særdeles hektisk uke med forelesning hver dag, over 800 sider pensum lest, jobbjobbjobb, betennelse i foten og lite søvn. Da kan man godt få en premie selv om man kanskje alt har 14 kameraer hjemme allerede. Men, når mine største laster er bøker, kjoler og kameraer så får det jo være greit?

20. januar 2011

17. januar 2011

Nytt år//rett hår

Haor
Jeg feirer det nye året med å klippe håret og har igjen det retteste haoret i Oslo. Det skjer hver gang, før jeg får tenkt meg om så har herr frisør gått bananas og retta ut alt.. Men det varer heldigvis ikke så lenge, snart er jeg tilbake i god gammeldags Hermione form. (Får vi håpe, ække lagd for å være helt Kleopatra for lenge av gangen..) Eller igrunn, kanskje mest den blonde homoen i Tilsammans. Uansett hvordan jeg klipper meg så ender jeg jo alltid med å se ut som han i lengden.

16. januar 2011

Å sove

Nattelista
Da jeg var liten fikk jeg nesten aldri sove, jeg var en nattevandrer som insisterte på at mammas seng også var min seng. Til slutt måtte mamma begynne med et belønningssystem for å få meg til å slutte og Nattelista var et faktum. (Dette er liste nummer to forøvrig, i nummer en var det flere helt svarte firkanter for de nettene jeg hadde gått bananas... Tror kanskje den ble destruert av meg da jeg var mindre for å skjule min mørke fortid.) Grunnene til denne nattevandringen var mange, men i det siste har jeg begynt å lure på om det var min underbevissthets merkelige drømmer som holdt Hilde 6 1/2 oppe om natta. For de er jaggu litt vel spenstige for Hilde 25 1/2 og til tider.

Et utvalg:

1. Jeg bor i kollektiv med Jens Stoltenberg og har lang lugg. Veldig veldig lang lugg. Så jeg spør til slutt om han kan klippe den for meg og han svarer "Vet du, det kunne jeg absolutt ikke tenkt meg." (Typisk Jensemann!)

2. Jeg er på en lettere suspekt kiosk på Tøyen for å kjøpe meg snop. Når jeg skal betale for snopet så hvisker butikkinnehaveren "Psst! Liker du Knausgård?" og før jeg får tenkt meg om så har han åpna frakken på elegant blottervis og kan avsløre sirlige rader med den enda uutgitte Knausgårdboka innsydd i foret. Jeg går fornøyd hjem med is og Knausgård under jakka. (Dette var i den verste Knausgårdperioden og bok to eller tre var snart på trappene...)

3. En begravelse. Men jeg vet ikke for hvem før presten sier "Så er vi samlet her i dag, for å hedre Didrik Solli-Tangen..." (Her bråvåkna jeg, kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg skulle drømme at han var død. Har kommet frem til at jeg kanskje var påvirka av at jeg leste om nyhetsankermannen i NRK som hadde dødd rett før jeg la meg...)

4. Det er dommedag og av uvisse grunner betyr dette at familier skal deles opp og sendes overalt i verden på forskjellige charterfly. Jeg har pakka i timesvis men når det virkelig gjelder så har jeg troppa opp på Gardemoen uten sko. Folk begynner å bli mer og mer stressa, og når pappas fly tar av til New York og mamma og Eirik er borte, så sitter jeg fortsatt stuck i en buss midt på rullebanen med de mest irriterende menneskene i verden som klager over dårlig plass og treg betjening. (Kanskje det er charterbussen til helvede jeg drømte om?)

5. Jeg er midt i nummeret mitt på Ungdommens kulturmønstring når det plutselig blir fullstendig kaos siden en kid har hoppa av TIL Nord-Korea. (...?)

6. Jeg er på cruise i karibien med ymse folk jeg kjenner og ihvertfall Ida som jeg bor med i kollektivet. Ida har kjøpt en slange som jeg er pisseredd for og i tillegg har hun gitt meg ansvaret for å passe på den. Jeg passer på den ved å oppbevare den i en lufttett pose i håp om at den skal ta kvelden. Det er mye bølger og på et tidspunkt lar jeg Ida tatovere meg mellom fuglene jeg alt har tatovert. Det blir helt utrolig forferdelig grusomt og så betent at man kan klemme guffe ut av det i dagevis. (Guffeklemming i drømme er ganske jævlig, så her bråvåkna jeg og...)

Janei, vet ikke helt hva Freud ville sagt? Synes iallfall ikke det er mye penismisunnelse, Ødipus eller Elektrakomplekser å spore i mine bruddstykker av noen drømmer iallfall!

14. januar 2011

Litlu elskan

Hilde og Erlend på oppdagelsesferd gikk,
litt bortenfor der det ofte går trikk
Erlend
Skeptisk
De fant et sted i bakgatens kroker,
et ypperlig sted for disse to snoker!
Erlends kopp
Det var snømenn i krukker, en jukebox og kopper,
som varmet de to iskalde kropper
Snømann
Varmt vann
Hilde fikk seg også et gult snøre,
og ligna litt på Jonas Gahr Støre (..?)
Gult snøre
Slurp
Liebling
De var fornøyde og stedet passet godt til hemmelige planer,
som går hånd i hånd med like kaffevaner

På Liebling, der har de kommet for å bli,
særlig torsdag morgen fra klokka ti!

9. januar 2011

Charter-Hilde drar til Egypten

Flydessert
Charterturen starta tidlig om morgenen første juledag og desserten var rosa. Det var trangt, seks timer på fly og ubehøvlede folk på raden foran og bak.
Chartermerka
Fremme på hotellet ble vi merka som de "all inclusive" charterturistene vi var. Det tok allikevel bare en kveld før vi rømte fra hotellet og ned i byen for å få fatt i noe ordentlig mat, man kan ikke leve på mystiske poteter og puddinger i all slags farger og konsistenser i lengden. Libanesisk derimot!
Libanesisk
Sinaifjellene
En bussjåfør
Min indre egyptolog og kunsthistoriker fikk nok etter en dag på stranda og krevde kultur, så familien ble pent nødt til å hive seg på bussen til Kairo for å se det egyptiske museet og pyramidene i Giza. Bussturen startet 01.20 natt til tirsdag og brodern spydde HELE veien. På det egyptiske museet var alt bare kaos, turgrupper flomma inn fra alle kriker og kroker, og da teknikken svikta ble vi sluppet løs fra chartergruppa så vi iallfall rakk å se rommet med Tutankhamons sarkofager og gullmaske på de tjue minuttene vi fikk. Jeg kjøpte meg en bok for å se hva jeg ellers gikk glipp av og er litt bitter enda. Men da må man igrunn kanskje bare belage seg på ny tur til Kairo? Ja takk!
Klassisk familiebilde
Mykerinos pyramide
Vi ankommer pyramidene i Giza og får tjue minutter til å ta bilde av Kheopspyramiden, den største. Når vi kommer tilbake til el charterbuss mangler det to. Nordmenn selvsagt. Krise. Den svenske guiden er lett hysterisk, den egyptiske tar seg en jogg rundt pyramiden. Vi er innelåst i bussen og blir med nød og neppe sluppet ut tilslutt så vi rekker å løpe inne i den aller minste pyramiden før vi må hive oss på bussen for å rekke sfinxen før stengetid. Det er trangt, varmt og klamt i pyramiden. Vi rekker sfinxen med et nødskrik og vender nesa tilbake til Sinai etter en pause på Burger King så de mest sinte turfolka kan få seg noe å spise før de tar livet av oss andre. Brodern spyr hele turen tilbake også.
Khefrens pyramide
Turispolitiet
Pyramidane og eg
Følg skiltet!
Payoun og sfinx
Håndkleelefant
Vi har lært at det er hyggelig å tipse stakkaren som vasker rommet vårt og får en håndkleelefant som takk. Klokka er et på natta og siden jeg er kravstor er det bare fire timer til vi skal opp igjen og fly til Luxor for å se Djeser djeseru, Kongenes dal og templene i Karnak og Luxor. Brodern er så heldig at han får bli igjen på hotellet for å sove ut og få besøk av legen, (1300 kroner pluss, for en sprøyte med delvis suspekt innhold og diagnosen "dehydrert?"), vi andre hadde derimot en knall dag uten stress og mas med vår egen arkeologguide som het Ali. Av og til er det veldig greit at noen i familien får julebonuser.
Djeser djeseru
Luxor
Hatshepsut
Mamma, Payoun og Hatshepsuts tempel
Figurlaging
Memnons kolosser
Towilet
Karnak
alip.gif
Luxor
Tempelhund
Luxor
Aleksander den store
Fragmenter
Sfinxaveny
Tvillingobelisken til den i Paris
Håndklekobra
Selv om dagen var fin så ble det selvfølgelig trøbbel på vei hjem. Sandstorm. På Sinaihalvøya er det derimot styrtregn og flom, pluss litt ekstra uvær for å toppe det. Flyturen varer bare trettifem minutter, men det er mer en nok når det er turbulens hele veien og man har med seg en med flyskrekk. Når vi endelig er tilbake på hotellet atten timer etter at vi dro derfra har vi fått en håndklekobra av vaskemannen. Dagen etter var det overskya og vi dro på marked og tilbake til sivilisasjonen (eller Starbucks som vi kaller det) for å se på katter, dilldall og prute på alt fra frimerker til øredobber og vann.
skarabe.gif
Tutankhamun
Hieroglyfer
Kattefamilien
Oversvømmelse
Starbøkks
Payoun og Eirik
Basar
Sjokoladesalami?
Jeg bestilte noe de kalte Cioccolato de salame, og jaggu var det ikke sjokoladesalami jeg fikk! Av og til får man bokstavelig talt det man ber om selv om man kanskje trodde det var noe litt mer abstrakt. Han som vasker rommet vårt har avansert til en slags skilpadde når vi kommer tilbake til hotellet. Lurer igrunn på om de har kurs hvor de lærer dette? Hvor alle mennene står i ring og læreren bare "And now, we do... the SNAKE!"

Sharm el Sheikh er igrunn veldig merkelig sånn sett, at det omtrent bare er menn der til å gjøre alle jobbene siden det ikke egentlig er noen som er født og oppvokst i byen. Damene er visst som regel i Kairo eller i den afrikanske delen av Egypt istedet for i charterturisthelvede. Igrunn ganske forståelig. Å bli ropt etter på gata uansett hvor man er eller hva man har på seg må man bare lære seg å leve med og jeg fikk stadig spørsmål om hvor finsk jeg var (?), når de ikke ville komme med andre fantastiske komplimenter. Mange trodde også jeg var Shakira, noe som igrunn er veldig bekymringsfullt og en fyr kunne fortelle meg at jeg har "nice thighs"... Jahaja!
Håndkleskilpadde
Skobytte
Skobytte
På nyttårsaften endte jeg i et uoppmerksomt øyeblikk opp med broderns pailabber av noen sandaler. Dette måtte dokumenteres. Vi er charterturister så det holder og drar på tur i glassbunnbåt siden det fortsatt er haier i Rødehavet og generelt ikke lov å bade med mindre man er innenfor ti hainett og har en vakt med tilgang på tråkkebåt til å passe på deg. Effektivt med tråkkebåt. Koraller er stas og vi kjøpte tilogmed suvenirbildet! En nyttårsgris ventet på hotellet.
Glassbunnbåt
Klassiske turister
En nyttårsgris?
Gorgo Armani
Treig dag på jobben
Nyttårsaften ble feira med egyptisk mat i lange baner, vannpipe med eplesmak, ballongslipp (Sharm el Sheikh er militær sone og de er littfor hysteriske til å tillate fyrverkeri..) og stilledans til "Happy New Year" med ABBA. Vi jubla klokka tolv og spurta så tilbake til rommet for å sove litt før vi ble vekt igjen halv fem. Hardt liv å være charterturist! Men de pynter iallfall flyet på vei hjem.
Vannpipe II
Vannpipe
Bassengfontene
Godt nyttår
Happy New Year og ABBA
Charterflypynt
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...