30. august 2011

Norges fineste bokhylle

NRK skal kåre Norges fineste bokhylle, og jeg er jo selvsagt av den oppfatning at mitt bokhyllerom er finest. Det spørs om NRK godtar litt alternativ fortolkning av hva en bokhylle ER, men jeg eier ingen hemninger så jeg sender nå inn allikevel.

«Jeg har et rom på bare åtte kvadratmeter og ettersom bokmengden har vokst seg heftig ut av den første hylla (den på gulvet) så har det med tiden blitt sånn at jeg nå i praksis bor i en bokhylle. Veldig trivelig, men kanskje ikke så praktisk alltid! Bøkene tok kontroll over rommet mitt for rundt to år siden og finner seg stadig nye plasser å befinne seg på. Jeg har bøker fra ymse bakgårdssalg oppå skapet, kunstbøker og fagbøker pluss Harry Potter og litt yms i gulvbokhylla, barnebøker skvist inn i en krok, ymse nyheter i et hjørne, bøkene jeg har hatt en stund i den salrygga vegghylla, yndlingsbøkene på pulten og i vinduskarmen, og fancybøker pluss Sylvia Plath i den nyeste pøntehylla som også er den fineste bokhylla jeg eier. (I tillegg bor det bøker i senga mi, i veska og oppå en høyttaler.) Ideelt sett burde jeg kanskje heller fått meg ny bokhylle, men 1,70 m i bøker hadde jo ikke vært feil! Har jo fortsatt masse ledig plass på gulvet.»

Jeppjepp. Jeg vinner aldri konkurranser, og sikkert heller ikke denne, men det skader jo ikke å prøve!

29. august 2011

Jarle, hvor ble det av deg i alt mylderet?

De fleste som ramler innom her via diverse nettsøk, har som regel søkt på Jarle A, gjerne i komboer som «Jarle + kjæreste», «Jarle + god i senga» (seriøst...?) «Jarle i striper» og evig populære «Jarle + frostskader». Han ligger faktisk på andreplass søksmessig, etter «Hildefjas». Snart vil han gå forbi meg, og jeg vil anta at skuffelsen til de som søker på Herr A er rimelig stor når de ikke finner svar på noe av dette her. Beklager det! Men, hvor har det nå blitt av mannen? Min stormende avstandsforelskelse har avtatt ganske så kraftig, så jeg vet sannelig ikke. Men jeg tenkte jeg skulle gjøre litt research for alle disse menneskene jeg skuffer med å ikke ha en blogg dedikert 100% til Jarles gjøren og laden.

Så! Siden sist har mannen gjort så mangt, han har eksempelvis innkassert en filosofipris kalt «På kanten» for å leve etter sine «havet gir og havet tar» prinsipper, han har vært på Risør Trebåtfestival som en slags rådgiver av noe slag og i tillegg startet opp et nytt ungdomsopplegg for sofakidsa i Stavern/Larvik hvor de driver og pusser opp vikingskipskopien «Rabalder». Ja, også blogger han uregelmessig her da. Jeg vet beklageligvis ikke om han er god i senga eller har dame, men om man er hypp på å se bilder av han i striper så kan de beskues her. Der er det i tillegg et bilde av de populære frostskadene!

Jeppjepp, nå bør de fleste være fornøyde tenker jeg.


28. august 2011

Fotografiets dag

Jeg er ganske så glad i fotografi, og måtte selvfølgelig ta turen når Fotografiets dag på Preus Fotomuseum i Horten både inneholdt pop-up Robert Mapplethorpe utstilling (som holdt til hos den mer rampete lillesøstra A Doll's House prosjektrom), ymse foredrag og fotoboktitting pluss fantastiske gruppeportretter og portretter fra den lille bygda Jølster i Sogn og Fjordane. Kunne jo ikke bli feil! Jeg hadde, sett i retrospekt, skammelig nok latt kameraet bli hjemme så jeg ikke skulle bli en av de mange entuziaztene med speilrefleksen og overdimensjonert objektiv nonchalant slengt over skulderen. FAIL. Men, da må man nesten ta til takke med det man har, og da ble det jaggu halvdårlige iphonebilder med Instagram. Igjen.
Hovedutstilleren var i år Sigurd Fandango, og han hadde tatt med seg en serie av den nye middelklassen i Afrika (opprinnelig laget for Aftenposten). Han opererer i grenselandet mellom reportasjefoto og kunstfoto, og definerer seg selv som portrettfotograf. Noe som gjør at det objektive blikket ikke trenger å overprioriteres, og hans subjektive møte med objektene mer er i fokus. Jeppjepp. Gjengen over her jobbet forøvrig på en rosefabrikk som er en av hovedeksportørene til Mester Grønn. Til info!
Inne på selve museet var det bildene til Oddleiv Apneseth fra Jølster i 2008 som var hovedattraksjonen. Apneseth bodde i Jølster et helt år, og har dokumentert alt fra bygdepersonligheter, revebonden, håndbakklaget, ansatte på bensinstasjonen og yms i enorme gruppeportrett som faktisk er ganske så fantastiske. Jeg overhørte en fyr si at han likte så godt den lune humoren i portretteringene, noe som er en ganske så treffende beskrivelse. Pluss, bygder på Vestlandet er jo i utgangspunktet ekstremt fotogene, så kulissene pluss fine folk gjør disse bildene så bra at jeg måtte løpe hjem og bestille boka i en fei. (Den er utsolgt fra forlaget, men man kan få tak i den i enkelte nettbokhandler fortsatt.) På bildet under her, er det forøvrig Ragnar Hovland med familie som poserer. Og i bildet over er det fjern slekt av typen at mammas tremenning eller så er inngiftet i den.

Noe annet som var staselig i dag, var også pop-up utstillingen med Robert Mapplethorpe. Den skulle bare stå i tjuefire timer, og selv om jeg allerede har sett Mapplethorpe både i Stockholm og i New York fra før, så kan man jo ikke la muligheten passere når han dukker opp i Norge heller. (Har jo faktisk kjent til han siden jeg var femten og skrev oppgave om han i Visual Arts på min noe pretensiøse skole Wollongong High School of the Performing Arts..) Mapplethorpe er ekstremt velkjent fotokunsthistorisk sett, og er både berømt og beryktet for sine svart/hvitt fotografier av alt fra blomster, homseporr, erotiske bilder, peniser og kjendiser. Man fikk se litt av alt her, pluss Joy Division over høytalerne og enkelte bestyrtede eldre damer som ikke helt skjønte greia med at han har tatt bilde av seg selv med en pisk ut av rumpa. De oppfordra folk til å ikke avfotografere verkene, så jeg tok bilde av døra istedet.

(Og vil veldig gjerne innramme alle bilder jeg har med ordentlig passpartout og rammer fra en rammemaker. Du vet du har nådd et nytt nivå i fotonerding når presentasjonen av verket også begynner å telle...)
Det siste jeg gjorde før jeg takket for meg, var å bli med på bibliotekets fremvisining av en haug med bøker fra 1800-tallet som sjelden eksponeres for verden. (De oppbevares på kjølelager og må akklimatiseres før man kan få se i dem.) Som fotobøkene fra masteroppgaven min, så har også disse originalfotoer som illustrasjoner. Veldig fint! I Horten har de ca. 10% av alle fotobøker som eksisterer av denne antikvariske typen, og det var kanskje firetusen på verdensbasis. Ganske stas med oppslagsverk for medisin hvor hudsykdommer og styggedommer som syfilis er håndkolorert for å gi ekstra kjip effekt på leseren. Og bibliotekarene på fotomuseet er forøvrig ekstremt hjelpsomme, da jeg maila litt frem og tilbake med dem tidligere i vår om en bestemt bok, så tipsa de meg om ti andre jeg også kunne se på som faktisk var enda mer relevante. Veldig kjekt! Når jeg blir voksen vil jeg forøvrig ha like mange fotomonografier representert i hyllene. (Ganske greit med en unnskyldning for å kjøpe enda flere fotobøker ja!)

(Føler denne dagen var et finfint påfyll i min kulturelle kapital, da jeg tilbrakte lørdag kveld med å se en Justin Bieber dokumentar og hva Khloé og Kourtney Kardashian bedrev i Miami for noen år siden...Masteroppgaveskrivingsprokrastinering på lavt nivå!)

26. august 2011

Hilde gjør ting hun ikke kan: «Lavkarbo»

Åjadda, nå er jeg delvis en av «dem», iallfall som et eksperiment enn så lenge. Til mitt forsvar er jeg ganske så glutenintolerant, og spiser jo uansett ikke brød, ergo var ikke veien veldig lang over i en lavkarbonedtrappingsuke. (Må jo spise opp det jeg alt har i skapet før jeg kan bli enda mer dedikert så.) Etter at jeg tyvlånte en oppskrift på knekkefrø fra en bok på jobb er iallfall frokosten sikra (igrunn bekymringsfullt at jeg nå baker egne knekkebrød, men), og middagene kommer seg litt haltende. Slett ikke feil å måtte spise aioli og avokado på det meste! I verste fall kommer jeg til å ende opp som en trillende kule av all den feite maten, men da må jeg jo bare gjennomføre punktet om trening med Erlos på den utopiske høstlista istedet. Så dette kan være win-win om jeg faktisk gjennomfører det? Spenstig!

Men, altså, jeg er ganske snill på lavkarbofronten da, jeg spiser fortsatt ikke kjøtt absolutt alle dager. Er jo ikke vits det, når man kan lage seg deilig avokadosuppe og mozarellasalat i lange baner!
(Hjelper jo forsåvidt endel på at mesteparten av øldrikkende venner er utplassert over hele Europa i høst, pluss at enkelte andre har skaffa seg bebis. Færre fristelser! (Men Carline, jeg kommer sikkert til å drikke litt øl på Island altså.))

F°95

Jeg liker å få post, jeg liker singelklubben til Flamme forlag og jeg liker verdensrommet. Lykken var derfor stor da jeg i går, for første gang på sikkert en måned fikk post som ikke var av typen gørrkjedlig og to nye boksingler var et faktum. Når den ene i tillegg handler om verdensrommet så var lykken nesten komplett. Av en eller annen grunn minner Vi kommer i fred av Miriam Myrstad meg litt om boka Darlah av Johan Harstad (minus slutten kanskje?) noe som absolutt er veldig stas. (Miriam og Frøydis har forøvrig også en ganske så staselig universblogg som de gjerne kan gjenopplive.) Jeg er ikke akkurat en spesielt kompetent diktanmelder, men liker du dette ene diktet, så vil du garantert like resten. Verdensrommet versus livet er aldri feil!
(Av og til kunne man sikkert lurt på om jeg var sponsa av Flamme forlag siden utgivelsene deres stadig nevnes, men det er jeg da altså ikke. Jeg bare liker generelt fine cover, litt sære bøker/boksingler/yms og at jeg går forbi forlaget ganske ofte på vei til jobb. Ja, også er jeg hemmelig forelska i Nils-Øivind Haagensen da. (Mest pga. Møt meg, møt meg, møt meg.) Den burde dere forøvrig gi ut som en Gammel flamme, Flamme, for nå har jeg sikkert tømt lageret til Sentraldistribusjonen snart.)

25. august 2011

Yms: analog

Fjell og fjorder
Bygda i mitt liv: Årdal!
Aordal
Vestlandsferjer
Vestlandsferjer
Fjell og Fjord
Sjærstekake
Eirins bursdag med sjærstepar og Hilde&Carina pynta kaker.
Kakefest!
Lykka er ei kake
Lykka er ei kake, eventuelt VG?
JanBanan og Aluminiumsverket
Vei
I Roma er det kupler.
Romakuppel
To-hodet Stefflos
Tohodet Stefflos
Erlos har hår.
Erlos og hår
Svampelampen!
Svampelampe
Sognsvann
Sognsvann



17. august 2011

Høstutopi

For min del går studiestart som regel hånd i hånd med utopiske planer og regler, jeg skal alltid være flinkere, lese pensum tidligere, gå på flere utstillinger, spise mer sunt, svømme oftere ogsåvidereogsåvidereogsåvidere. Janei, det vanlige altså. Men kanskje jeg faktisk følger noen av punktene om jeg skriver de ned her? Hvem vet! Vi kan nå alltids prøve. Jeg tror forsåvidt mine utopiske høstplaner er hakket mer trivelig enn teite nyttårsforsett og strenge regler knyttet til mat og trening, så sånn sett burde det være ganske greit.

Hildes Utopiske Høstplaner
* Drikke flere fancy drinker, gjerne på søndager
* Lage mer mat fra bunnen så jeg ikke blir så hvetesjuk
* Kjøpe en fin litt dyrere ting istedenfor tusen random H&M kjoler
* Kjøpe litt mindre bøker (Okei, her kommer jeg til å feile stygt)
* Lese flere av bøkene jeg har, spesielt de til Jorda rundt turen
* Drikke masse kaffe med festetikkgjengen (restene av den)
* Besøke de jeg kjenner som er på utveksling (En i boks, to igjen!)
* Begynne treningsklubb med Erlos, for da kan vi fortsette å spise på Delicatessen en tilfeldig torsdag
* Være med på Den største spareren med el kollektivo (Forbrukskontroll på lavt nivå!)
* Levere Knut tar kaka til en ordentlig forlegger sammen med Erlos

Om ikke annet så er iallfall det meste ganske så overkommelig. Kanskje.

15. august 2011

Olkhon II

Hull i gulvet
Her betalte jeg ti kroner for å få tisse. Vel anvendt tier! Jeg og Paps var flinke turister og dro på dagstur til den nordligste enden av Olkhon i en gammel russisk minibuss, det eneste kjøretøyet som klarer å kjøre nogenlunde på de Olkhonske «veier». Turen i seg selv var ganske spenstig; det var ti plasser, tolv personer og fem kolli bagasje pluss en mengde staffelier som skulle fraktes på veier som var enda verre enn de i Mongolia. Det tar igrunn ganske mye på å være flatklemt under en russer i fire mil på humpete veier.
Meg
Postkortbilde
Praktisk shorts
Jeg hadde bekledd meg med min praktiske shorts, Olkhonantrekk nummer ein.
Sjamaniststed
Å bli flatklemt under en russer var absolutt verdt det! På turen så vi flere viktige sjamanistiske steder, som for eksempel lykkeklippen. Her kan man for eksempel ønske seg kjønnet til sitt ufødte fremtidige barn. Praktisk. I tillegg kunne vi se over til Nerpaenes øy. (Nerpaen er den eneste ferksvannsselen i verden og de bor bare i Baikal.)
Nerpaenes øy
Olkhon
Bil
Ørnen
Alene
Det var mange muligheter for dramatiske klippebilder, men pappa freaka totalt og nekta meg å klatre der det så farligst ut. Dette har ført til særs udramatiske bilder av meg i min praktiske shorts, samt dette ene hvor jeg under tvil fikk klatre alene opp på en topp.
Tekokern
Omulsuppe
En annen ting som er standard på disse turene i berg og dalbaneland, utenom at man blir most, er at man spiller kontinuerlig russisk techno på full guffe. Selvsamme techno hørte vi også på da vi spiste lunsj i skogen med våre nye reisevenner. Pappa fikk Omulsuppe, jeg fikk brødskiver og oppvarma bønner. (De vet ikke helt hva de skal gi folk som ikke spiser fisk her.) Te er også en hit til alle måltider i Russland.
Middag for de som ikke spiser fisk
Skogsgjengen
Siden all info på turen foregikk på russisk, hadde vi ganske så flaks at våre turkamerater inkluderte en svenske og russiske Anya som kunne oversette så vi fikk med oss hva vi faktisk sto og så på. Anya og svensken var også ganske kjekke å ha senere, for Moskvatips og yms.
Turisten
Enda et noe udramatisk klippebilde. Praktisk shorts er med.
Paps sover
På vei tilbake mente paps at det var høy tid for en hvil, så han sovna like godt i berg og dalbaneturen mens han holdt seg godt fast. Vi imponerte stadig de andre russerne med våre sovehjerter når de generelt var redde for livene sine, og Paps fikk en upåklagelig teknikk etterhvert.
Paps holder seg fast mens han sover
Baikalbading!
Tilbake på Nikita's måtte jeg selvfølgelig bevise at jeg var like tøff som Putin, altså måtte jeg bade i Baikal. Det var noe av det mest ubehagelige jeg har vært utsatt for på badefronten, da man ikke blir varm uansett hvor mye man svømmer rundt. Ifølge baikalsk overtro skal dette legge til tjuefem år på livet mitt, så da bør jeg bli skikkelig gammal.
Båttur
Båtbilseter
På kvelden dro vi på båttur på Baikal, og der fikk vi tøffe rundt i noen timer, mate måker, drikke te og spise kjeks, og se solnedgangen. Båten var stort sett lagd av gamle bildeler. Ble iløpet av turen ganske stor fan av kapteinen i svart og gull Adidasdress, og den evinnelige polkatrekkspilltechnoen vi fikk høre på. I grunn ganske så fint at en mann med bare tre tenner har småkaker og te å by gjestene sine!
Buryat
Paps
Paps i solnedgang.
Skogstur
Neste dag var vi igjen på farta og denne gangen bar det avgårde på skogstur! Alle vi var på tur med var russere og ingen kunne engelsk, så vi bare fulgte etter dem ned i skogen. Igjen også plenty av fine kjøreturer. Veier er tydligvis et ikke-eksisterende begrep på denne øya, noe som betyr at man kjører i sikksakk mellom grantrærne for å komme seg frem. Har et tre falt ned? Kjør utenom.
Fem ekstra år
Paps forlenget livet sitt med fem år etter denne fotdyppen i Baikal.
Sjåføren
Til tross for at de ikke skjønte en pøkk av hva vi sa, så var turkameratene ganske greie med oss. Jeg fikk rabarbra av en random fyr i skogen, og da vi spiste den vanlige Omul-lunsjen, fikk jeg ekstra brød og agurk med dill siden jeg ikke spiser fisk av kokken/sjåføren.
Lunsj i røyken
Lunsj i røyken
Mine absolutte favoritter på denne turen var dette sære lille ekteparet som jeg tok gjytjebad med i en liten innsjø midt på Olkhon. En liten strekk i sola ble det også tid til!
Russere på badeferie
Freske russere
Russerne, de elsker sine speedoer.
Heihå
Tror dette muligens var første og siste gang jeg kommer til å bli hardt skrubba av en russisk dame, siden damen med caps tydligvis mente at jeg trengte litt hjelp til å komme meg ut av gjørma igjen. Rødflammende og nyskrubba dro jeg tilbake til Nikita's for kveldens høydepunkt: trekkspillkonsert!
Advarsel
Olkhons storsjarmør var i slag og vi fikk servert russiske svisker som Kalinka og Katyusha så det holdt.
Trekkspilleren
Den siste dagen på Olkhon brukte jeg stort sett på å slappe av med å lese Doktor Zhivago i sola, bare for å virkelig nyte siste rest av ro før det bar avgårde igjen. (Å være på ferie med Paps er ikke for pingler, man er ofte mer sliten når man kommer hjem enn da man dro..) Olkhon er kanskje et av de mest laidbacke stedene jeg har vært, et sånt sted man bare blir absorbert i og så aldri vil forlate. Et ypperlig sted om man vil melde seg ut av verden, jeg kunne lett blitt der om det ikke var for at Moskva fristet i det fjerne.
Ferje
Olkhon
Vi dro fra Olkhon samme dag som turistsesongen begynte, og slapp å få idyllen ødelagt av menneskemengder, selv om de nok ikke er ekstremt utagerede der ute. Turen tilbake var forøvrig hakket mindre stas enn turen ut, og tok omtrent dobbelt så lang tid. Våre gamle venner fra toget, Mika og Nick, hadde selvfølgelig også endt opp på Olkhon tilslutt, så vi reiste i samme buss tilbake til Irkutsk. Det beste med den turen var kanskje dostoppet, hvor doen rett og slett bare var et skilt som pekte ut i skogen... Diggers.

Neste stopp: Irkutsk og Jekaterinburg! Sinte provodnitsaer, togvenner og dårlige middager er noen av ingrediensene.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...