29. juli 2011

Myk omstart

Et forsøk på en myk start/omstart tilbake til hverdagen og masteroppgaven, som man tross alt må skrive på selv om verden har gått av hengslene.

I tillegg til at jeg leser på heroinbøkene mine, så har jeg også så smått begynt å hanke inn høstens godbiter, og førstemann er Deep Shit, Arkansas av Victoria Durnak. Den fikk bli med hjem i dag, og enn så lenge kan jeg melde at innpakningen iallfall er upåklagelig. Flamme Forlag altså, dere er best på bokcover! Enn så lenge har jeg bare bladd litt i den, men tenker jeg og Arkansas kommer til å bli bedre venner iløpet av helga. Det blir trivelig.
durnak.gif
En annen fin ting med Flamme Forlags bøker forøvrig, er fokuset på detaljene. En liten brennende kaktus (det er ymse kaktus ellers på coveret, og Flamme har jo alltid en flamme på bokryggen) gjorde dagen min i dag, sammen med en totalt absurd kveld hvor kveldsdypp i regnet på Sognsvann, ekstremt ubehøvla spørsmål fra seksuelt frustrerte søttenåringer på t-banen og en mann som kom kjørende i en banan var noen av ingrediensene. Oslo, det er fint du er tilbake på rett kjøl.

26. juli 2011

Dagens

Dagens fineste øyeblikk: Hele Torggata som brøt ut i spontan trampeklapp, applaus og jubel da en gruppe Norsk Luftambulanse- og ambulansefolk kom gående på vei mot Youngstorget. Gåsehud over hele kroppen.

25. juli 2011

Eskapisme vs. engasjement

Jeg har nærmest sett kontinuerlig på nyhetene siden fredag ettermiddag, sover ikke så mye og oppdaterer nettavisene som en maskin. Dro på jobb et fire timers søvn på lørdag, sov egentlig ikke, fikk med meg antallet drepte på Utøya før jeg kom så langt og da var egentlig løpet kjørt for den søvnen. Fortsatte den intense lesingen av nettaviser også der. Leser side opp og side ned med ofrenes beskrivelser, politiets info, medias graving, bakgrunnshistorien til terroristen, alt. Leser og leser og leser og skjønner mindre og mindre og mindre. Skjønner egentlig ingenting, men dette er uansett ufattbart. Det går ikke ann å hate så mye.

Jeg får fortsatt tårer i øynene jeg ser kongen gråte på tv, selv for tiende gang, når Jens holder tale med gråtkvalt stemme og når ofrene endelig kommer hjem til sine kjære. Men jeg orker ikke lenger å sitte her kontinuerlig og fylle hodet med bilder som ikke henger på greip, og det er kanskje ikke så rart jeg har flykta litt til katten og Berg, ut av sentrum, ut av hendelsen, vekk fra alle. Jeg var på Harry Potter istedet, ser tv-serier av den bra og den hjernedøde sorten, redigerer feriebilder, spiser totalt tilfeldig sammensatt mat, ser på regnet, ser på boka mi, klarer ikke helt å åpne den, ser på enda en ekstra nyhetssending istedet, apatisk og lamslått, men også litt utenfor i skjønn forening. Men dette kan tross alt ikke vare i lengden, man må komme seg ut og fortsette, leve videre, møte andre, se færre nyhetssendinger.

Jeg merka i går, da en mann på butikken så ut som han var klar for å si noe ufint til folk lenger frem i køen, at jeg ikke lenger kommer til å la det passere for å unngå å bli dratt inn i noe. Neste gang kommer jeg til å si ifra. Og det er kanskje noe av det som kan være positivt i etterkant, at man ikke lenger lar hat passere i hverdagen. At man knuser ignorante mennesker med argumentasjon istedet.

I morgen kommer jeg til å være en del av rosehavet, tenke på de som ikke har sine kjære lenger, tenke på de som døde når de var så utrolig utrolig redde, tenke på de som overlevde. Om det kommer motmarkeringer fra ytterste ytterste høyre, som kan være tilfelle ifølge enkelte rykter, så la dem komme. De kan komme, de kan møte rosehavet, og så kanskje forstår de at de aldri aldri kommer til å vinne.

23. juli 2011

Jeg..

... har ingen ord igjen. Utøya blir bare verre og verre og verre. Dette er så sjukt at det nesten ikke er til å fatte. Ufattelig. Gjennomgående kvalm i kroppen.

22. juli 2011

En helt vanlig dag

Oslo og jeg, vi har hatt noen fine dager. Jeg har overrasket Caroline med Buskfest en helt vanlig mandag, krøpet langs en annen busk med Eirin, hatt pølsefest med Carina, sett Mad Men med Jan-Roger. Jeg har vandra gatelangs i sentrum med Steffen og Erlend mens sola varma på ryggen, spist middag på Delicatessen, spist is på Dolce Vita. Jeg har bada på Sognsvann med Carline, jeg har spist middag i hagen mens katten bedrev ulovligheter på gjerdet, jeg har lest bok i hengekøya, jeg har drukket øl, vært på Lines hadetfest, sett Guro og Line ha spontankonsert i stua. Men så sto jeg der på jobb i dag, med gjennomvåte sko og hadde nettopp bestilt billetter til siste Harry Potter, da sirenene begynte å ule. Og de ulte og ulte og ulte. Plutselig var Oslo, som hadde vært så fin i det siste, snudd på hodet til en regntung krigssone full av forvirring, beskjeder, kontrabeskjeder, konspirasjonsteorier og kaos.Jeg var i London rett etter terrorangrepet der, i Moskva ikke lenge etter at metroen var rammet og nå også her i Oslo, med folk jeg er glad i nesten midt oppi det hele. Vi skjønte ikke egentlig at noe hadde skjedd engang på jobb, før folk begynte å ha merkelige statuser på fjøsbok, før vi så hvor ille det faktisk var i sentrum på bilder. Kundene reagerte rolig når vi fortalte dem det, ville nå ha frimerker allikevel. Vi oppdaterte kontinuerlig alle nettavisene, hadde en rekke som vi var igjennom igjen og igjen og igjen, var sjokkerte, litt forvirra, men igrunn ikke så overraska sånn egentlig, det var jo ikke usannsynelig at noe sånt kunne komme til å skje her. Det har jo nesten vært venta.
Men så, da Kristine skulle gå hjem, så kom Utøya på banen. Og det er kanskje denne delen av saken som er verst, vi skjønte ikke omfanget der og da, tenkte mest på at avisene jaggu fikk mye på en gang i dag. Men så økte dødstallene, desperasjonen, og en blanding av apati og lamslåtthet kom snikende. For hva faen var dette? Hvem er så sjuke at de angriper ungdommer, nesten barn, som er idealistiske og vil forandre verden, som er opptatt av samfunnet de ikke engang nødvendigvis har stemmerett i, de som er fremtiden og som bare er på en sommerleir som tilfeldigvis også har en politisk forankring, på en fuckings ØY? Dette er kanskje det verste for min del, det utrolig meningsløse med å drepe de så totalt uskyldige på den måten. Ikke at terror i sentrum er bedre, men det er iallfall mer sannsynlig og ikke like sjokkerende. Hele Utøyamassakeren derimot, den så jeg virkelig ikke komme. Og det er mest den som gjør meg sint, fortvila, nærmest skjelven og på gråten. Kvalm langt inn i ryggmargen. Verden har gått av hengslene for lengst, men har den virkelig tatt kaka. (Jeg har lenge visst at trance er roten til alt ondt, men rotknollene så jeg virkelig ikke komme...)

Jeg krysser fingra for at folk holder seg rolige, ikke går i lynsjemodus og lar frykt styre handlingene sine. Dette er dypt tragisk og helt utrolig forferdelig, men det må ikke gjøre folk redde for sin egen by og alle folkene som bor i den. Hør på kongen, hør på Jens, hør på Fabian. Ikke vær redd, vær åpen og inkluderende. Ikke la en gærning ødelegge for alle. Og til slutt: et stort hurra! for alle som har klart å holde seg samla i dag, de som har hjulpet vilt fremmede, holdt hodet kaldt, sykehus og politi, politikere som klarer å være konstruktive på tross av alt, kongen som får meg på gråten og blodgivere som kommer løpende så fort de kan. Og hurra for Wenche Foss som oppdro Fabian Stang så eksemplarisk, det var kanskje han som var best på i dag.

20. juli 2011

Gavebonanza II

Den største fordelen med å ha bursdag midt på sommeren, er at man får gaver litt i hytt og gevær i ukesvis etterpå. I tillegg til gavene jeg faktisk fikk på dagen, er jeg nå også innehaver av et stk Mymlens datter kopp (Å ha tretten mummikopper er muligens litt i overkant...?) og boka Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst. (Belgiaboka til den litterære rundreisen.) Stas! Og i dag fikk jeg enda mer da Stefflos og Erlend troppa opp med kombinert bynytt/bursdaggave fra Århus. I den flate pakken var det en finfin Mummitroll-uro av typen dansk design! (Mummi er den store trenden denne bursdagen kan man anta?)Og i den store var det en... svampelampe!

Jeg kan forsåvidt skjønne at Stefflos' lillebror trodde de kjøpte presang til et barn der nede i Danmark, men han kunne jo ikke vite at min nye dingser glir lett inn i mitt noe eklektiske miljø. Erlos mener dette også kan bli et slags sjekketriks, av typen «Vil du bli med hjem og se min svampelampe?». Jeg er hakket mer skeptisk, men den er jo vitterlig ganske så staselig i aksjon! Svampelampe er garantert den nye kaninlampa.

Drugs

Denne bunken bor på pulten min og skulle egentlig være årets sommerlesning. Men har jeg lest noen av dem enda? Nei. Og grunnen er denne gjengen her:
Hvem skulle trodd! Jeg er jo evig Harry Potter fan og har pløyd meg gjennom Ringenes Herre på et tidspunkt, men episk fantasy er ikke akkurat den sjangeren jeg dykker dypest ned i. Men, så fikk jeg låne A Game of Thrones av Carline og lesefesten var igang. Jeg leste tur/retur Stockholm, i alle ettermiddagslurer og ca. halve natta. Jeg leser i senga, i sofaen, i hengekøya og i parken. Jeg leser og leser og leser. Bok en er alt gjennompløyd, og nå er jeg i gang med nummer to, pluss at jeg ser serien for andre gang. Noe som strengt tatt ikke er nødvendig siden boka og serien er relativt identiske, mye av dialogen er med i serien og da spesielt et par av Tyrions mer fantastiske fraser. (Og Tyrion er generelt en favoritt, men nok hakket mer kjekk i serien enn i boka.) Man kunne kanskje også spart seg for endel av den husmorpornoaktige skildringa av forholdet mellom Daenerys og Drogo forsåvidt, men ellers mycket bra. Jeg er enig med Carline, denne serien er litt som bokverdens heroin. (Eventuelt sjokolade, om man ikke er så hardcore.)

Nødvendig proviant for sju timer biltur!

19. juli 2011

I Løwens hule

Bassen, eller Løwen som paps kaller han, er en heldig katt. Det er en god stund siden Basse kom seg lett og ledig inn under døra inn til uthuset, men paps har nå ordna opp og Bassen har fått sin helt egen dør. Kjekt!

17. juli 2011

Ze Grassparty

En gang i året har jeg de siste tre årene tatt Nesoddbåten til Nesodden for å være gjest på Erica og Nikolais eminente gressfest en gang i midten av juli. De har med åra blitt mer og mer avanserte på regnbeskyttelsesfronten og nytt av året var presenninger over hele plenen MED lamper. Fint! Årets dejts var Eirin og Gavin, og vi var for en gangs skyld ikke gjennomvåte allerede ved ankomst.
Gressfestens tilholdssted er kanskje Nesoddens fineste hage (jeg har bare sett denne forsåvidt, så har jo ikke så mye å sammenligne med da..) hvor man har alt fra hengekøyer i fleng, en gammel grå katt, båtstol, tikibar og min favoritt, det digre tjernet. Med vannliljer! Jeg kunne gjerne bare blitt der i hengekøya, med en drink og lest bøker for evig og alltid, eventuelt også bodd i et hus hvor man har hage med vannliljesjø. Det kan jo bli litt kaldt å bo i en hengekøye på vinteren kanskje.
Heldige Carina hadde barvakt i den farlige frie tikibaren, og miksa sammen barens spesial rom og kåla til meg, mens Eirin nøt sin mojito i en av de nevnte hengekøyene. Andre aktiviteter vi bedrev var kakenasking, mingling med ukjente på lavt nivå og litt mer hengekøyehenging.
Gavin og jeg ser stadig ut som om vi er et slags indieband på bilder, og prøvde oss på fiktive bandbilder i hengekøyene etter en mengde drinks når det allerede var altfor mørkt. Når man ser dette bildet som jeg så profesjonelt har jazza opp med instagram, så ser vi kanskje litt mer gladkristne og gospelaktige ut? Notat til meg selv: jobb litt med mimikken.
Seint på kveld, etter en særs dårlig bloody mary og en særs god gintonic takka vi pent for oss og tok båten tilbake til byen. Jatakk til å ta båt daglig, kanskje jeg burde begynne å henge litt tilfeldig nede ved båten og så bare kapre en som ser ut som om han bor der ute og tilfeldigvis er singel? Kan bli litt av et prosjekt, men Nesoddbåten hadde slått tbanen any day.

12. juli 2011

Onkel Reisende Mac...

...har ikke engang dratt avgårde til Stockholm før neste tur er på plass og litt spontant har det blitt Iceland Airwaves og Reykjavik i Oktober. Knall! En tur på islandshest, en Björk konsert, generell Carlinehenging og yms er allerede på tapetet, og mer skal det bli. Kanskje jeg også endelig skal få møtt drømmemannen: islending med skjegg, ullgenser og hestegård som har tøft navn som kan bli enda tøffere etternavn for våre fremtidige barn. Eventuelt holder det med Airwaves og Reykjavíkur forsåvidt.

11. juli 2011

Bokhylleappendix

Bursdagsbokhylla er nå innredet høvelig som bokhylleappendix, og skal være oppbevaringsplass for den eviglange Penguinserien, alt jeg har med Sylvia Plath, Knausgård, medisinkrukker jeg har tuska fra Paps, en mummibok fra 60-tallet, en sykkel, to planteplansjer fra århundreskiftet, en dinosaur og et stk Amazing Race gavekort. Kanskje ikke den mest praktiske bokhylla størrelsesmessig sett, men det gjør ikke noe når den er så fin! Nå må jeg bare holde Penguinserien i sjakk og ikke la den duplisere seg hele tiden... Igrunn et generelt problem med disse bøkene mine.

9. juli 2011

Hilde er travel på jobb II

Mine nye følgesvenner på jobb er fra i dag en noe tjukk larve og hans sleske solvenn. Noe sier meg at jobbsommeren i bokhandelen kan bli av det litt lite spenstige slaget, og nå har jeg snart ikke flere utstillinger å spontant snekre sammen for å slå ihjel tiden. Men da blir det iallfall mer tid til å spise jobbens kampanjeis!

6. juli 2011

Gavebonanza

Siden sist har jeg bikka 26 og bursdagsfeiringa har vart i hele tre dager, litt uvant for en som vanligvis skyr bursdagsfeiring som pesten. Men bursdag er igrunn litt stas, og nå er jeg også innehaver av en mengde fine nye dingser som får stå i bursdagshylla jeg fikk av Mamma og Paps enn så lenge. Festsko, gavekort på Amazing Race middag, vintage mummibøker og yms er noe av utbyttet, må si jeg er ganske så fornøyd med gavefangsten i år. Og har tilogmed fått gavekort på polet! Da er du gammel da, haha!

2. juli 2011

Stockholm i midten av juli...

...blir stas! Fotografiska, Moderna Museet og Beyond Retro: Her kjem eg!
(Om noen har knalle Stockholmstips så er det bare å dele!)

1. juli 2011

Ingen høst uten bøker!

Det er egentlig helt feil å i det hele tatt nevne høsten allerede i begynnelsen av juli (to ganger på rad..) men nå som jeg er tilbake på jobb etter en måneds fravær, og endelig har fått litt oversikt over hva som skal dukke opp til høsten, så må det bli litt høstprat allikevel. Og bokhøsten er jo uanstt alltid stas! Nå har ikke alle forlagene sluppet høstlistene sine offisielt enda, men her er iallfall de bøkene jeg enn så lenge gleder meg mest til i høst.

Bokhøsten braker løs med Frode Grytten allerede 26 august, og dette er hans første bok på Oktober forlag. Grytten er jo mest en novellemann, men Saganatt skal ifølge ryktene være en slags slektsroman om/over tre generasjoner. Jeg vedder en is på at denne slekta kommer fra Odda/er tilknyttet Odda på en eller annen måte. Det kan for min del se ut som at det blir en liten Gryttenhøst, Samlaget skal nemlig gi ut flere av Gryttens eldre bøker på nytt i pocket, og både 80 grader aust for Birdland og Meir enn regn har jeg ikke lest før. Stas!
Det er også ganske stas at Tore Renbergs neste bok om Jarle Klepp dukker opp allerede i slutten av august, og i Dette er mine gamle dager møter vi Jarle i en alder av 38, lykkelig gift med tre barn i huset. Men det harmoniske middelklasselivet blir visstnok rykket ut av sine trygge rammer nyttårsaften 2010, når Jarle, på jakt etter stjerneskudd til kidsa, treffer på en gammel kjenning som rokker ved tilværelsen hans på en svimlende måte. Jeg krysser fingra for at denne er litt mer Mannen som elsket Yngve og Charlotte Isabel Hansen enn Pixley Mapogo. Og nå det komme en bok om Helge Ombo snart! Plis. (Renberg har jo sagt at alle hans fremtidige bøker skal være knyttet til Jarle Klepp på en eller annen måte (noe barnebøkene Gi gass, Ine og He He, Hasse er bevis på) så da er det jo ikke urimelig å kreve en Helgebok synes jeg.)

Oppfølgeren til Bli hvis du kan. Reis hvis du må. av Helga Flatland (hun vant Tarjei Vesaas debutantpris for denne, mycket velfortjent) kommer også ganske tidlig på høsten, og åttende september skal Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. være på vei ut i hyllene. (Men, gudbedre, ikke verdens beste oppfølgertittel...) Bli hvis du kan. Reis hvis du må. handler blant annet om hvordan en liten bygd takler at tre unge gutter fra bygda har blitt drept i Afghanistan, og historien fortelles fra enkelte venner og familiemedlemmers synspunkt. Søsteren til Tarjei (en av de døde), Julie, skal visstnok være sentral i denne oppfølgeren. Første bok var absolutt veldig veldig bra, så håper denne oppfølgeren er mer Innsirkling II enn Min kamp: andre bok og lignende.

Og apropos Min kamp, da har vi kommet til fjerdemann! Jeg har jo lest fra Min kamp: første bok til Min kamp: femte bok av Knausgård allerede, så da må man jo nesten få med seg den siste når den forhåpentligvis dukker opp i midten av oktober. For meg har bøkene vært litt varierte kvalitetsmessig, men både den første og den femte var så bra at det ikke er usannsynelig at den sjette minner mer om dem enn om nummer to og fire. Krysser iallfall fingra for det. Såvidt jeg har forstått skal den siste ta for seg resepsjonen av bokserien og hvordan Knausgårds liv har vært i det siste, så ser for meg at denne blir en tjukkas hvor alle skal med. Det blir iallfall fint å endelig få fullført det Knausgårdske boktårnet som bor på den ene høytaleren min! (Og kjære Oktober, plis ikke ha blurb'er foran på coveret til førsteopplaget da.)

Andre bøker som det også er en viss fare for at får bli hjem, er Portrett av en varulv av Carl Frode Tiller, Erlends kjære Vigdis Hjorth og hennes 30 dager i Sandefjord, Dokkeveien revisited av Pedro Carmona-Alvarez, Imot naturen av Tomas Espedal og Deep shit, Arkansas av Victoria Durnak. Potensielt en veldig finfin bokhøst! At det kommer en oppfølger til Señor Peregrino er jeg derimot ikke så gira over.. (Men, for dere som eventuelt er gira, så kan jeg melde at La Peregrina skal være tilgjengelig fra midten av september.)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...