23. desember 2009

20. desember 2009

Boknerding


Hadde jeg ikke bestilt det til meg selv alt, så hadde dette spillet vært på toppen av ønskelista:
Penguin Bookchase! Man svarer på bokspørsmål og litteraturtrivia, samler inn små små bøker og kan stjele og tigge til seg bøker. Totalt ælsk for en evig TP nerd. Også kommer selve spillet i en bok! Herrejemini så fantastisk.

28. november 2009

Regn i Berlin

Og man tar fjasete bilder i en fotoboks bare for å komme unna litt.

16. november 2009

Introduserer: Uttapåtrusa

Jeg har vært kjole/skjørtmisbruker i årevis og går sjelden i bukser, igrunn aldri om man ser bortifra pysjen. Dette fører til et høyt konsum av strømpebukser og det er nok ikke få tusen jeg har brukt på dette plagget iløpet av årene. Strømpebukser er så ufattelig døllt å kjøpe, de går i stykker med en gang, blir slaskete, krymper, blir slitt mellom låra siden man har tjukke lår og går etterhvert i oppløsning. KJEDELIG! Noe av det aller kjipeste er når de har krympa og stopper ca ti cm nedenfor der de burde stoppe. Eller når strikken gir opp og strømpisen ender opp rundt knærne. Men her kommer uttapåtrusa på banen! Det er rett og slett en truse du har uttapå strømpisen som forhindrer sægging om strømpebuksa er litt slapp og kan hjelpe til med å dra strømpebuksa opp om den er hakket for liten. Genialt! Igrunn et gammelt og noe åpenbart triks men ikke nødvendigvis så velkjent for alle. Smugle ting i den kan man forsåvidt også. Og yoga, om man virkelig MÅ bevise at man kan skulderstående når man har på seg kjole. (Og om man skal på dejt, er det taktisk å ta på seg en uttapåtruse som matcher strømpisen forøvrig.) Søndagens (strengt tatt Mandagens) tips fra meg til deg. Jeppjepp.

(Bildet er tatt av Francesca Woodman)

31. oktober 2009

Man får ikke mer moro enn man lager selv..

..så jeg og Erlend kledde oss ut på jobb i går i anledning Dia de los Muertos. Jeg som Hvor er Willy (eller Wally som en dame kalte meg) og Erlend som rev (eller lille Harepus som en dame konsekvent kalte han, selv etter da han sa han var en rev...).
Willy fotografert i en særs komprimiterende situasjon, også kjent som godteristjeling.
Og idag fikk jeg låne revekostymet!
Med korrekt navneskilt, selvsagt.

28. oktober 2009

Du och jag döden


Jeg hadde vel egentlig ikke trodd at jeg skulle blogge mer om døden i år, et innlegg får på en måte holde. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle blogge om Kristopher Schau heller. Det passer egentlig ikke sammen, Kristopher Schau og døden. Men så har han jo plutselig skrevet en bok om døden. Eller mer konkret, kommunale begravelser. Boka har ligget litt i stua mens jeg har lest den og har konstant blitt møtt med skepsis. Tilogmed at boka ser så fin ut er feil, hva driver det lange skinnskjeggrekelet med nå? Skal han vitse over de som får kommunale begravelser, de som begraves og bisettes stort sett alene? Men nei, det er en liten vemodig og småmorsom bok på 92 sider som handler om ensomhet, å være til stede, å prøve å gjøre noe fint for folk man aldri har møtt, å prøve å fatte at en begravelse er noens siste dag på jorden. Schau skinner igjennom her og der, men mer selvironisk enn brautende og det er ikke mye som minner om å danse i mat til obskure nederlandske sanger. Den var bare jævlig fin rett og slett.

Kristopher Schaus tre teknikker for å overleve tilværelsen:
1. Ikke være redd for å dø
2. Lag noe
3. Ha et abstrakt begrep om tid

Punkt tre handler mye om å ikke gå rundt og angre på alt man har gjort, heller bare ha en stor "før" haug hvor alt samler seg. Punkt to handler om kreativitet, å lage noe selv om man kanskje ikke har jobb eller har det litt kjipt om dagen. Men punkt en er kanskje viktigst. Å ikke være redd for å dø. Å ikke være redd for å dø er fint når verden butter imot og man føler at alt bare er kjipt. Hva er det verste som kan skje egentlig, at du dør? Om du ikke er redd for det så er det ikke et problem. Når jeg var liten var jeg redd for å dø, redd for at noen skulle komme og ta armene mine om natta. Så jeg sov med dyna tett pakket rundt meg og satset på at armene var der når jeg våkna. At jeg var der når jeg våkna. Nå er jeg ikke redd for å dø lenger, men redd for at de rundt meg skal dø. Det er kanskje det som er mest ugreit når man blir "voksen", at det er så mange som kan dø. En jeg var ekstremt glad i døde i en ulykke i sommer. Borte, kommer aldri tilbake. Han var ung, ikke engang tredve og hadde hele livet foran seg. Utrolig urettferdig og meningsløst, men det ga meg også perspektiver på ting. Verden går ikke under selv om du ikke vet hvor du er etter jul, hvor du jobber, hvor du bor. Verden går ikke under selv om du har gått opp to kilo, verden går ikke under selv om du får dårlige karakterer på eksamen. At du blir dumpa, at du fortsatt er singel, at du er i en evig ulykkelig forelska boble. Du har det faktisk ganske bra, du er ikke død og det som er galt nå kommer til å ordne seg. Det er ikke sånn at alt som skjer skal være ubetydelig men det kan være greit å ha i bakhodet at det som virker katastrofalt nå ikke nødvendigvis kommer til å vare i det lange løp. Litt perspektiv rett og slett. Ta deg en muffins og bare pust litt.

24. oktober 2009

C'est magnifique



Når man er litt vel matglad så er det greit å ha idoler som Joan Holloway. (Selv om det suger at noen av kjolene mine har blitt for små..) Også er jo Joan tøff da, som ikke mister hodet av løpske gressklippere på kontoret og forloveder som trekker frem trekkspillet ditt i lystig lag.





21. oktober 2009

Må få meg no lego

Jeg leste i avisa for en stund siden at Christine Koht driver og tyvlytter på sin indre monolog for å se hva den driver med og siden min har mye rart for seg så har jeg prøvd å tyvlytte litt selv. Igrunn sykt vanskelig, så fort man hører etter blir det helt stille, litt sånn som når foreleser har stilt et spørsmål på seminaret og man plutselig er veldig opptatt av taket eller naboens håndskrift. Så trikset er å ligge på lur og hoppe på den indre monologen når den minst venter det. Lesesalen viste seg å være et ypperlig sted sånn sett, er ikke ofte fokus er der den skal være... Men Foucaults "Seksualitetens historie" krever nesten litt tankesprang uansett. (Jeg skrev ned indre monolog rett etter at det var tenkt, et annet pluss med lesesal når man skriver notater..) Den er ikke spesielt morsom, informativ eller viktig, tror den igrunn er bedre når jeg ikke prøver å fange den hele tiden.

Utdrag fra en indre monolog onsdag 21 oktober, lesesalen på Sophus Bugge mellom 10.38 og 13.59 sånn circa:

Jeg burde skrive en barnebok om tre stykker fra forskjellige tidsepoker som bor i kollektiv! Forviklinger! Men... da må jeg jo kunne historie og det er kjedlig.. Kanskje jeg skal holde meg til den andre ideen om Raske Roger og Trappevaske-Truls istedet.. Men da må jeg lære meg å tegne... (Begynnelsen av side 3 i Seksualitetens historie..)

Hadde Foucault noe særlig sex igrunn? (Litt lenger ned på side 3)

Hummhummhummhuuummmmmuhmmmhummhumhummmmhumhumhummm (Noe jeg antar er nynning, forekommer ofte)

Oi, han ser ut som Conan! (Random fyr på lesesalen)

Hvorfor skriver han så langt om noe man ikke skal bry seg om? Dustefoucault

Shit, hvor mange år har jeg igjen med lånekassa? 2? Hm, fotoskole i to år, også et år kunsthistorie, og så estetiske studier i... et og et halvt? Og et år med kunsthistorie og det blir... Hm

Innse det, han er ikke interessert. Hadde han vært det så hadde det ikke føltes som om han bare vil bort og hjem de få gangene du ser han... (Mye debattert emne, indre monolog har enda ikke blitt enig om hva vi mener om dette..)

Jeg trenger no lego. (?!)

Nå MÅ hun snart slutte å mase om den supermannkappa!!! (Mamma sender enda en melding om capen jeg skal få til bunaden og det er over et halvt år til 17 mai..)

Lær dere å hviske for faen! (Med imaginær filleristing av en gjeng antatte førsteårsstudenter som tydligvis aldri har hørt om innestemme...)

Spaghetti? I går. Kylling? I går. Grøt? Mandag. Kanskje mamma har mer eplekake?! Suppe!(Middagsdebatten, inntreffer rundt to.)

19. oktober 2009

Glassklokkemandager

De mandagene hvor man står opp avsindig tidlig for å gå til tannlegen og borres uten bedøvelse, au, for så å være hjemme igjen før elleve, når de andre går til Blindern og legger seg på sofaen for å lese i "Kjønnsforskning - en innføring" men sporer av og ender opp med å lese tolv kapitler i The Bell Jar av Sylvia Plath istedet, som man har lest en og to og tre ganger før, men allikevel så treffer den like hardt hver gang og man ER Esther Greenwood, iallfall i de første hundre sidene (man er jo ikke innlagt på institusjon, tross alt) og man merker at man har den samme meningsløse følelsen over det man jobber hardt for å få gjøre, hva driver man egentlig med denne kjønnsforskningen og kunsthistorien for, hva er poenget egentlig? Skal jeg skrive master i noe jeg ikke vet hva jeg skal bruke det til? Hvorfor studerer jeg ikke litteratur? Man kan jo ikke skrive kunsthistoriemaster om Frode Grytten for eksempel, ei heller Sylvia Plath eller Johan Harstad eller Nils-Øivind Haagensen eller forfattere generelt. Sånn egentlig. Men kanskje man kan skrive om hysteriets ikonografi i fotografi? Ikke egentlig, det er mer psykologi enn kunsthistorie og det er kunsthistorie vi studerer, sånn ca iallfall.

Taket er dekt av lange remser med vimpler etter helgas oktoberfest og følelsen av å bo i et sirkus er spesielt påtrengende, selv om den generelt er der uten vimpler og discokuler og ballonger overalt.

Og som et apropos, så er jeg glad for at jeg var grei mot Aslak Nore da han kom inn i bokhandelen og nærmest krevde å få boka si på torg. Hvordan ville han takla et nei? Ville han klapsa til en stakkars bokhandler? Forøvrig hadde vi en fornøyelig samtale som gikk sånn omtrent sånn her:

Aslak Nore: Hvorfor ligger ikke boka mi på torg?
Meg (som ikke på noen måte visste at det var SELVESTE Aslak Nore!) litt usikkert:
Eh...Har du skrevet en bok du da?
AN: JA! Den heter Ekstremistan!
Meg: Åja, jeg har...lest om den ja.
AN: JA! Den må jo på torg?
Meg: Eh... Joda. Den er jo fronta i samfunn og debatt hylla vår da.
AN: Det ække en ordentelig hylle!
Meg: Å.. Men altså, den hylla er ganske populær da altså...
AN: Men den må jo ligge på torg, det skal komme skikkelig mye bra presse på den!
Meg: Det er egentlig ikke plass på torget, men vi kan jo se...
AN(særs smørblid): Ja! Se her, den får plass her, om vi tar bort denne og.. hm. Ja, se der ja, den fikk plass!
Meg: Ja, er du fornøyd da?
AN: Veldig! Hadetbra!

13. oktober 2009

Hval?

Jeg har oppdaget enda et alterego i mitt univers, sånn bortsett fra Berteig (fyllealterego) og meg selv. Den nyeste har ikke navn enda, men inntreffer rundt eksamenstider og gjør irrasjonelle ting som å stappe seg med boller (noe Hilde og Berteig ikke tåler) og å handle på ebay. Tydligvis. Glad og fornøyd med vel overstått (vel og vel, iallfall overstått) eksamen tenker jeg at det er greit å sjekke mailen og ser da at ebay har sendt meg mail. Med tittelen "You won this item on eBay: NEW JAPAN MIDORI D-CLIPS 30 WHALE". Hæhva tenker jeg og klikker meg inn for å se at jeg har kjøpt meg...hvalbinders... Ja faktisk, 30 hvalbinders til 5 dollar. Har ingen formening om når jeg har bydd på dette, men tenker det sikkert var fristende i de sene nattetimer en kveld..



Kanskje underbevistheten og dette nye alterego er påvirka av Whale Wars, mitt nye favorittprogram på Discovery? Kvalkrigen er en blanding av komedie (ufrivillig riktignok) og fullt alvor (antihvalfangst som jeg er) og er masse action for penga søndag kveld. Med klin gal kaptein, slemme japanere som driver med "scientific research" og en gjeng med landkrabber som ikke har peiling så er det en fest uten like. De har tilogmed kalt opp båten sin etter Steve Irwin. Passende.


(En vinkende hval, observert da vi var i Australia sist.)

11. oktober 2009

Jakob seier JA til alt og Neikob seier NEI


Jeg har lest endel barnebøker i det siste, både billedbøker og for de litt eldre. Av uvisse grunner er alle favorittene gitt ut av Samlaget, kan derfor være at det er nynorskefetisjen min som velger dem delvis ut. Men de er jo så bra! For eksempel Jakob og Neikob av Kari Stai som redder seg ut av krokkodillen ved å sette bilen i racergir (eeelsker den!), Tonje Glimmerdal av Maria Parr som er en typisk uteunge og har Gunnvald på 79 som bestevenn og sist men ikke minst, Spelejenta av Jon Fosse som må redde pappaen sin fra en gufsete holme. Sisnevnte mest pga de fantastiske illustrasjonene til Øyvind Torseter, herregud så misunnelig jeg er på at jeg ikke har kommet på noe lignende selv. Ikke kan jeg tegne, og bare fotografier hadde blitt kjedlig. Men kombinasjonen! Fint x tusen, ca.

9. oktober 2009

Транссибирская магистраль, Транссиб

En av mine aller aller største drømmer er å sitte på tog i over en uke. Og heldigvis har jeg en pappa som har drømt om det samme i over 30 år, så han var ikke akkurat vanskelig å be når jeg ønska meg tur med den Transsibirske jernbane til 25-års dagen min. Vi snakker Beijing, Ulan Bator, Irkutsk og Olkohnøya, Moskva, muligens flere steder når jeg har fått researcha meg ferdig. Det blir.. ubeskrivelig.

2. oktober 2009

Kina








27. september 2009

Søndag


I dag har jeg tegnet enn katt i blinde.

26. september 2009

Mimring










Jeg har muligens posta disse før, men de er så fine at man godt kan ta en runde til. Min familie på 70 og 80-tallet.

18. september 2009

Bassen

13. september 2009

Verdens beste eplekake...

... lager jeg. Her i et lett dramatisk lys!

Høstutstillingen var for øvrig sitt vante gamle. Litt fint, litt hyggelig, grusomt stygt, forjævlig og en dæsj pulings. For ikke å glemme endel dåååååårlig. Anbefaler forøvrig å gå innom Tanum på Litteraturhuset etter man har tatt turen, der er det finfint og nytt og litt gammeldags med trapp for å hente bøker i hylla og yms. Jeg er lett Tanumpatriot, men jaja. Også kan man ta seg en liten hvil og spise stekte epler. Høstutstilling + epler = H Ø S T.

2. september 2009

20. august 2009

Bonjour tristesse

Høst i sjela, høst i kroppen. Synonymt med Lost in Translation, te, kakao, kaffe, skjerf, skolestart, nye bøker, teppe, snart lue (å, som jeg gleder meg til å gå med lue! Den er stripete grønn og svart med dusk), bokhøst, bokmøter, Berlin, tykke strømpiser, ny tatovering (ja?nei?ja!), ny kopp. Fin ny kopp, med en sol over kaffihorisonten.

13. august 2009

Trivielt

Av og til leker jeg gavepakke. Av og til vil si en gang igrunn, typ i dag.

30. juli 2009

Møt meg, møt meg, møt meg


Med en sommer preget av død (nei, jeg mener ikke Michael Jackson..) og regn er det kanskje like greit å drukne seg i bøker. En av mine favoritter som desverre ikke finnes i pocket, er Møt meg, Møt meg, Møt meg av Nils-Øivind Haagensen. Den handler om å være på interrail i Europa, se Closer for tusende gang, savne hun som ikke lenger er jenta di, reise uten mål og mening, reise selv om du ikke egentlig har lyst men fordi du på en måte allikevel må. Tittelen kommer fra en setning i en novelle i Popsongar av Frode Grytten som man heller ikke burde hoppe over. (Evig Grytten fan) Og når man ikke lenger er melankolsk og savnete, kan man heller lese Roskilde av Linn Strømsborg og huske hvordan det er å leve den ene uka i festivalbobla. Med de gamle vennene, de nye, bandene, støvet, sola, gjørma, musikken, nettene, guttene, jentene, teltene, galskapen. Bobler generelt igrunn, om man aldri har hatt den ene uka på et jorde i Danmark. (Noe man virkelig har gått glipp av om man aldri har tatt turen.)

11. juli 2009

Eg blir her, eg drar ikkje

(Jeg tror kanskje ingen egentlig har behov for å lese dette, men jeg har behov for å skrive det.)

Hadde vi hatt en sang, så ville det vært denne.
Hadde vi vært karakterer i Mad Men, ville vi vært de her.

Av og til føles det ut som om du bare er på tur og at jeg plutselig skal få en mms fra Belgia med bilde av suspekte flygelbarer eller lampeskjermer eller at du plutselig ringer midt på natta så jeg skal få høre den jævlige musikken de spiller. Andre ganger er det som å ha på seg en altfor trang badehette, en som er limt fast i hodet og som du aldri får av igjen. Men verst er følelsen av å være under vann, flytende, bekymringsløs, apatisk.

Jeg kommer til å savne å sove med deg, å holde deg i hånda mens vi sover i skje, å holde rundt deg, å få sove på skulderen din, å våkne av den infernalske snorkinga di, rastløsheten du alltid hadde med deg. Å høre deg le, å se deg smile, å snakke om bøker vi begge elsker eller begge hater, eller mellomtingen, hvor jeg elsker boka og du elska den helt til den delen som fikk deg til å føle deg passe snåten, som jeg syntes var fin. De korte armene dine, de som rakk meg ca. midt i håndflata. Og hvordan du ble tullefurten da jeg sa du hadde hattifnattarmer siden du ikke hadde klart å smøre deg selv midt på ryggen og var rød som en hummer langs hele ryggraden. Suspekte meldinger midt på natta, midt på dagen, midt i uka. Å klaske hender over teite ting, at du aldri huska hvor du skulle gå inn i bygården uansett hvor mange ganger du hadde vært der. Den grønne ulljakka og den lilla skjorta, kommentarer av typen "Nå ble jeg litt forelska i deg" som kom da jeg visste hvem Linda Evans/ Krystle i Dynastiet var. Ingen fikk meg til å le som deg. Historiene, anekdotene, det at det eneste du ønska deg da du var kid var å gå på søndagsskole, fremtidsplanene.

Carina spurte meg en gang om du var min Mr Big og jeg sa du ikke var det. Men kanskje du var det litt, allikevel.

5. juli 2009

Lille Hilde aldri mett



Det var en gang et furtent bursdagbarn som het Hilde. Hun furtet siden hun var sulten og ikke hadde spist siden før hun begynte på jobb. Det var mange timer siden det, nøyaktig ni og en kvart.

Furtinga stoppet brått da dette kom på bordet, bursdagbarnet klarer ikke skrive det korrekt men det uttales visjusvåise. Med et lår av en lun kylling visstnok.

Men hun var fortsatt ikke mett, og da ble denne kalvefileten fortært, med ymse rariteter rundt.

Men selv etter to retter var det fortsatt ikke nok, og en bringebærkake akkompagnert av epleis kom på bordet.

Hilde var litt vill og gal siden hun hadde bursdag, så da holdt det ikke med en dessert, det måtte bli to! Sjokoladeganachen gikk ned og Hilden var plutselig god og mett. Så hun tok sin nyervervede tivoliradio under armen og gikk hjem for å spise egenbakede muffins i bæstemorformer.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...