Fakta folk flest ikke vet om meg: Jeg har sinnsykt vannskrekk, spesielt når jeg er i mer eksotisk farvann hvor fiskene er tilbøyelige til å spise meg. Australia var av og til en prøvelse sånn sett, ikke like gøy å snorkle med slekta når pappa skriker "SE DER!", jeg tenker "ÆÆÆÆÆÆÆ, HAAAAAI!!!" også er det bare en fisk som tilfeldigvis er stripete oransj og rosa. (Pappas yndlingsfarger..)
For ikke å glemme dypet da, havdypet. Tanken på at det kan være hundretusenvis av meter under meg gir meg helt hetta, og får meg alltid til å panikksvømme tilbake til land på særs uelegant vis om tanken først har slått meg. Litt trist når man egentlig synes havet er fantastisk og på et tidspunkt kunne tenke seg å bli marinbiolog.. Akk, dei barndomsdraumane.
Men tilbake til det som egentlig var poenget, jeg har begynt å svømme! Det er nesten en fest også når man kan svømme&skravle samtidig, i tillegg til at det ikke er like døllt som å trene styrke og sånt fjas. Og i bassenget blir jeg iallfall ikke spist med det første.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar