Bored Couples..

..heter en fantastisk serie av Martin Parr. Jeg erger meg fortsatt litt grønn over at jeg ikke stjal katalogen da jeg fant den på et museumsbibliotek for mange år siden, for da jeg var der sist var den borte. Så mye for å være lovlydig altså..

Trehytta

Power Rangers klubben, MacGyver klubben, Turtlesklubben, spionklubben, skilpaddeklubben, jeg har vært medlem av dem alle. Når jeg vokste opp var jeg alltid medlem av en eller annen form for hemmelig klubb, de besto som regel av meg, naboen Ole Martin og brodern. Vi hadde et ordentlig hemmelig hovedkvarter av typen trehus og strenge strenge regler. Om man f.eks fortalte noen om klubben ble man tvunget til å invitere med de kjipeste kidsa i klassen. (Som heldigvis aldri takka ja..)

Men hvorfor forteller jeg dette? Jo fordi Jens Hauge og Frode Grytten har kommet med en fantastisk bok full av trehytter, det hemmelige huset. Og ymse tekster og litt norsk boligboble som har sprukket. Den er så fin at jeg måtte ta den med meg hjem i dag, selv om jeg har midlertidig bokkjøpestopp. Hei, jeg heter Hilde og jeg er bokoholiker.

Flamme forlag har hatt bursdag og jeg har glemt å gratulere. Slemt. Så grattis Flamme! De sender meg gaver i posten ca. en gang i månden, med sirlig håndskrift på konvolutten og jeg blir alltid like overraska over å ha fått post før jeg åpner. Gang på gang på gang, boksingel etter boksingel. Hurra for å glede sitt presenile jeg i hverdagen!

58

58, et helt normalt tall, kanskje litt mye om det er antall epler man har, kanskje litt lite om det er antall hårstrå man har på hodet. Men 58 som i kjoler, da har vi kanskje ramla over den lett perverse grensa? Til mitt forsvar er 75% vintage, så jeg har jo gjort litt for miljøet der tenker jeg. Ehem

58 er kanskje også antall ganger jeg har hørt Dirty Dancing av Frida Hyvönen i dag, hør den!

Kreativ prokrastinering

Vi driver jo og skal leie ut et rom om dagen, og da er det selvfølgelig veldig viktig å bruke flere timer på å lage et ganske dårlig bilde av stua.. Jajamen

Galskap

Jeg skjønner ikke helt logikken min i dag.. Først Blindern åttefemten til femtentredve, så Tanum, så Blindern fra åtteførti til... uvisst. Klokka er tre på natta og jeg har strengt tatt ikke gjort noe pensumrelatert på en stund. Brukte vel en time på å google globuser og en time på å lære meg å brette andre ting enn de tre store. Men natten er jo enda ung nulltotrettifire? Kanskje, kanskje ikke.

Hilde 5 år

Jeg vil ikke skrive eksamen, jeg vil ikke skrive obligatorisk oppgave, jeg vil ut, ut og sykle, klatre i trær. Rastløsheten er helt håpløs å ta med seg på lesesalen, hvorfor er du så flink og flittig, du som sitter ved siden av meg? Kan du ikke i det minste se ut av vinduet iblandt og ikke bare i boka? Vil ikke du også ut? Vi kan flanere gjennom Blindern og spise is?

Jeg lukter klor og er fornøyd med å ha støle lår etter en påske i fråtsingens tegn, men burde egentlig ha panikk for eksamen og renessansens perspektiv. Kan vi skru tiden en månde tilbake? Plis? (Bildet er forøvrig fra en performance vi hadde da jeg gikk på fotokunstskolen, vi skrev hyggelige ting/ordtak i et veikryss rett ved Aleksander Kiellands plass.)

I'm working with administration

Man burde egentlig aldri vente en uke med å skrive hva man gjorde forrige uke, det blir tåkete, utydelig, sammenblandet på en merkelig måte som kanskje er helt feil i forhold til hvordan det egentlig var. Men jeg vet iallfall at Paris var fantastisk. Det var tre i dobbeltsenga med de forskjellige sovestilene boomerang, linjal og binders. Det var Rue Tiquetonne med plutselig ABBA ompa klokka ni lørdag morgen og vintagebutikker rett utenfor døra og en bar full av globuser i taket. Det var ubehøvlede mengder ost og vin, med litt desperasjon, makroner og striper. Det var Anna, oppgradert til turguide for en gjeng med imaginære sekstiåringer med suspekte holdninger, som viste oss Paris på den mer innfødte måten. Det var suspekte sjekketriks, spesielt når man spiser crêpes med nutella og banan utenfor Monoprix, da kommer de løpende og vil ha telefonnummer og alt. Eller på Le Truskel, Paris sitt svar på Evergreen hvor de driver med administrasjon eller bare snakker veldig bra påstått engelsk. Gaping på Montmartre, fylla på Montmartre, suspekte turer i suuuuspekte Pigalle hvor forbipasserende bare slenger ut en tilfeldig "I want to fuck." Kofferter sittende fast i heisen som egentlig er et skap, vi lærer ikke og til slutt ble det Eirin som satt fast i skapheis med koffert. Maraton og gæææærne franske taxisjåfører av gammel damesorten, som synger hele veien til flyplassen og gir passasjerene hjerteattak.

Kelnere av den ubehøvla sorten mente at dårlig service iallfall burde komme med et telefonnummer.

Den røde døra vår i Rue Tiquetonne.

Parisiske hustak

Boklesing i vinduet

VÅR!

Makroner fra Laduree.

Verdens beste bokhandel.

Globusbaren vi bare fikk se men ikke røre.

Jordbærfest

Ekstremsporttegning

Hverdagsakrobatikk

Plutselige farger på Père Lachaise