Jeg vil ikke skrive eksamen, jeg vil ikke skrive obligatorisk oppgave, jeg vil ut, ut og sykle, klatre i trær. Rastløsheten er helt håpløs å ta med seg på lesesalen, hvorfor er du så flink og flittig, du som sitter ved siden av meg? Kan du ikke i det minste se ut av vinduet iblandt og ikke bare i boka? Vil ikke du også ut? Vi kan flanere gjennom Blindern og spise is?
Jeg lukter klor og er fornøyd med å ha støle lår etter en påske i fråtsingens tegn, men burde egentlig ha panikk for eksamen og renessansens perspektiv. Kan vi skru tiden en månde tilbake? Plis? (Bildet er forøvrig fra en performance vi hadde da jeg gikk på fotokunstskolen, vi skrev hyggelige ting/ordtak i et veikryss rett ved Aleksander Kiellands plass.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar