Peter Pan er død

Eller på en måte, iallfall i min verden. Michael Jackson er barndommen, og han voksne som aldri ble helt ordentlig voksen selv. For et liv han må ha hatt, jeg tror ikke det har vært helt knall store deler av tiden, men forhåpentligvis innimellom. Og ikke uventa at han ikke skulle bli gammel og grå, dette har jeg (slemt nok) ventet at skulle skje i årevis. Vi dansa til Ghost, vi hadde en dansegruppe som var oppkalt etter teksten i Tabloid Junkie, vi så History tusen millioner ganger, Ole Martin hadde Bad plakaten på døra si, vi digga Scream, vi digga Billie Jean. Eller, jeg digga Billie Jean, de andre synes alltid den er så treig. Når jeg går hjem om natta alene i Grønlandsleiret så hører jeg på Beat it for å være tøff nok, jeg hører på Tabloid Junkie når jeg vil være Hilde 15 år igjen. Jeg har aldri vært blodfan, men jeg har hatt et forhold til han så lenge jeg har levd, og en stor del av barndommen døde helt klart i natt. Det er trist, og det er vemodig når den stakkars mannen har hatt et såpass kreisi liv. De største blir sjelden pensjonister.