Utrenskning handler om Aliide og Zara som møtes under lett dramatiske omstendigheter og vi får gjennom boka nøstet opp deres historier fra henholdvis Estland under Sovjets okkupasjon på 40/50-tallet og trafficking fra Russland på 90-tallet. Historiene er fulle av skam, svik, skyld, hemmeligheter og overlevelsesstrategier som ikke akkurat er av den selvoppofrende sorten. Det jeg liker aller best er kanskje Aliides historie, og jeg hadde igrunn aldri trodd at jeg skulle synes det var så interessant å få et slags innblikk i hvordan det var å leve i en sovjetstat. Men som i Stalins kyr så er Oksanen fantastisk flink til å skildre og beskrive helt hverdagslige ting som også er med på å fortelle en større historie, og hun gjør det ekstremt overbevisende med kombinasjonen av frykt, skuespill, manipulering og forsiktighet som måtte til for at man ikke skulle trå feil og bli uglesett, eventuelt deportert. Utrenskning er ganske tøff lesning, men allikevel får man ikke alt fortalt eksplisitt og dette lager kanskje enda større ubehag. Hun antyder og skriver rundt ting, og når hun så senere igjen hentyder til åpenbare overgrep får man nesten direkte vondt i kroppen. Denne boka er allikevel ikke like intens som debutboka Stalins kyr men jeg vil ikke si at den er noe dårligere av den grunn.
Igrunn litt vanskelig å si noe lurt om denne boka merker jeg, den er ikke som noe annet jeg har lest i det siste og antakeligvis kommer den til å være en av de beste bøkene jeg leser i år. Grusom og fæl og fantastisk bra! Nordisk råds litteraturpris var så absolutt velfortjent og jeg krysser fingra for at Baby Jane blir oversatt til norsk snart. (Oksanen er riktignok fra Finland men siden boka har handling lagt til Estland, så teller jeg den som estisk i forhold til rundturen min. Jeppjepp)
Neste stopp: California!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar