Veloooour

I et forsøk på julestemning på bloggen så legger jeg ut disse bildene fra 2007 og 2009 av undertegnede rulla inn i julelys. In other news så baler jeg med eksamen av typen diffus om Gadamer og kunstverkets tidløshet, vi kan godt understreke at det er forferdelig lite spenstig. Spill og dialog og evige monumenter som strekker seg inn og ut av samtiden kan ta seg en bolle. For å liksom.. live opp hjemmeeksamen for meg selv så har jeg tatt på meg velurkjolen min og det er igrunn bare brodern som kan ta referansen fullt og helt. "Mmmm, velooooour!" Vi har et slags hemmelig kodespråk som baserer seg på ymse quotes fra Futurama og Monty Python and the Holy Grail blant annet, og de faller når det passer seg til høylytt fnising fra oss mens mamma, pappa og broderns forlovede tror vi har tørna. Nesten så jeg må dra med meg kjolen på juleferie i Egypt bare for at den skal få den reaksjonen den fortjener.

Hildes eksamensteknikker for en mindre smertefull hjemmeeksamen

Jeg er verdens verste til å ha hjemmeeksamen, i dag forsov jeg meg tilogmed til starten. Men etter såpass mange år på Blindern har jeg endelig lært å lure meg selv til å iallfall jobbe mer med oppgavene og ikke bare sitte panisk siste natta for å hamre ut 12 000 tegn. Metodene mine er basert på en blanding av tvang, belønning, fancy duppeditter og fargekoding, og her er topp seks i tilfeldig rekkefølge:

1. Rydd rommet dagen før eksamen braker løs. Jeg er iallfall en jævel på at det er på tide å sortere sokkeskuffen så fort eksamensoppgavene er tilgjengelig.

2. Første dagen er jeg generelt ganske treig, så da prøver jeg iallfall å lage forside og starte på litteraturlista med hovedteksten, så iallfall noe har blitt gjort. Det må jo gjøres en eller annen gang uansett.

3. GinTonic eller vin, uavhengig av hvor tidlig på dagen det er. Er man ekstra flink kan man få en på kvelden for eksempel, og siste dagen har jeg igrunn ingen hemninger. Ikke meningen at man skal bli kanakkas forøvrig, det kan vel bli i overkant kreativt språk da.

4. Det fancy programmet MindNode som lager tankekart for meg er en hit, mye kjekkere enn å skrive notater i et worddokument. For egen del bruker jeg det mest som huskeliste, er sikkert greit å ikke bruke mer tid på det enn selve oppgaven.


5. Hør på musikk som man ikke forstår, jeg har en fransk og en russisk liste. Funker finfint som bakgrunnsmusikk og siden jeg ikke skjønner hva de synger så hører jeg ikke etter på samme måte som med engelsk/norsk/svensk/dansk/islandsk musikk.

6. Pomodorometoden, som går ut på at man jobber med en utvalgt ting i 25 minutter, så får man 5 minutter pause hvor man ikke skal gjøre noe studierelatert og så er det 25 minutter fokus igjen. Etter fire pomodoroer kan man ta seg en lengre pause. Det er meningen at man skal stoppe etter de 25 minuttene uansett hvor man kom, så om det er midt i en setning så er det der man skal stoppe. Det finnes endel fancy iphone app'er med pomodoroklokker forøvrig... Det høres døvt ut, men for min del funker det bedre enn at jeg prøver å tvinge meg selv. Min pomodoroklokke teller også hvor mange jeg får til på en dag, så det er jo kjekt.

Jeg - en morrapuler?

Så gikk jeg der da, fra tjuebussenstoppet ved Tøyen og i retning hjemover. Ved Kiwi legger jeg merke til tre schnørrunger på sikkert… 15-17 år på andre siden av veien, de innbilt kule gutta som er ville i nickersen kvart på ni en fredag kveld. Plutselig deler de seg opp som på kommando og en av dem strener over til meg. Jeg hører på musikk og tar ut øreproppen samtidig som han plutselig lener seg brått inn og sier “Morrapuler, ikke kødd med meg!" med sint stemme og nærmest skumper meg inn i et gjerde. Jeg ble litt paff og lattermild, sa “Øh…. Har du problemer?” og fortsatte videre bortover uten å stoppe siden jeg tenkte det var best. Men hva i alle er greia? Hva får folk til å si noe sånt til vilt fremmede? Kan ikke helt se at jeg var så provoserende der jeg gikk med grønn topplue, altfor kort blomsterkjole og en Tanumpose.. Sambuarane mener at de kanskje rett og slett øvde seg på ypping, men vi kan jo konkludere med at det ikke var 100% vellykka når offeret begynner å fnise istedet..

Lømler altså, man får lyst til å ta tak i og riste dem litt hardt så de kanskje kan forstå at de er noen nepehuer.

Høstblau

Denne kunne jeg godt hatt tidligere i høst igrunn, høsten tar litt på i år.

Hljómalind

Ønskpønsk

I anledning første helga i advent så føler jeg at det er på sin plass å publisere årets ønskeliste. Julebrusen er på plass, tre julefester og to julebord skal besøkes på tre helger og innimellom all innpakkingen på jobb blir det juleverksted med Hjemme Alene 2, graut og gløgg. Stas! Ikke fullt så stas å måtte bruke begynnelsen av ferien på å trekke to visdomstenner og så skrive masteroppgaveskisse en gang til, men men.. Trøster meg med at jeg kan få beholde tanna jeg trekker, det er jo og en motivasjon å ha?

Ulaanbaatar

Vi ramla inn i Mongolia tidlig tidlig en morgen, ble med nød og neppe plukka opp av det som skulle være guidene våre de neste dagene og ble bussa avgårde til første monument. Det regna. Jeg hadde ballerinasko og ingen regnjakke, pappa hadde joggesko, varm genser og allværsjakke og skjønte ikke hvorfor jeg ville ha paraply. Dårlig stemning. Men heldigvis fikk jeg mongolsk vodka til lunsj!

Dag to, vi skal ut på steppene og bo i ger, Paps lagde mayhem i en kiosk og vi så en truck full av hoder. Vi var enn så lenge de eneste gjestene i gercampen og våre nærmeste naboer var to hunder, den ene med bare tre bein. Det var litt som å bo på Ondskapens hotell, men uten all snøen og Jack Nicholson med øks. Strømmen var borte og vi hadde stearinlys og ovn fyrt med kumøkk for å holde oss varme.

I Mongolia bor den siste ekte villhesten (den har et kromosom for mye/for lite?), Przwalskihesten. Eller takhi som det igrunn er lettere å kalle den. Den kan ikke temmes ordentlig ifølge ryktene.

Paps lar ikke ferie stoppe seg, så av kveldsaktiviteter var jogging selvfølgelig for han. Jeg fikk være med å melke kyr istedet, i tillegg til at jeg fikk hjemmelaga yoghurt servert i ger'en av kokkedamen.

Dag tre, vi drar inn i nasjonalparken igjen for at jeg skal få lov til å galoppere over steppene. Pappa feiger ut i siste sekund da han er livredd den lille hesten og ber meg lettere panisk om å gjøre noe. Guiden må steppe inn og av uvisse grunner velger jeg å ri med solbriller.. De ble trykt inn i fjeset mitt når jeg ramla av i en sving og i tillegg slo hofta ut av ledd. Hadde en særs lekker haltende gange resten av uka.

På Ondskapens hotell er det fortsatt ikke en sjel og vi går tur i sanddynene for å underholde oss selv. På kvelden dukker tidenes mest ubehøvlede gjeng med engelske damer opp og plutselig er det elektrisitet på plass, de kunne da ikke være stuck i ingenmannsland uten dusj og leselys.

Vi feirer at vi er tilbake i sivilisasjonen med å dra på et marked hvor nesten alle blir rana og så prøvde vi oss på tradisjonell mongolsk mat. Jeg trodde først noe på skåla mi var sopp, men nei, det var lever... Og de strimla greiene er ikke en slags form for nudler eller spaghetti, men ihjælkokt strimla kumage. Ikke turens høydepunkt kulinarisk sett foråsiresånn.

Siste dagen gikk vi på det tøffeste museet i byen, Naturhistorisk museum! De har en haug med dinosaurskjeletter fra Gobiørkenen og Paps og jeg syntes det var knaill. Og så var det å hive seg på toget og tøffe over til Russland og Irkutsk iløpet av 36 timer eller noe sånt.

Neste stopp: Rodina! Ulaanbaatar - Naushki - Irkutsk - Olkhon