Eksamensinnspurt ledsages av Peter Sarstedt, fransk musikk og Gin Tonic, og det evige optimistiske hodet som jo vet at man alltid kommer i mål, bare uvisst akkurat når.
Er det noe jeg er kjent for i mine eksamensoppgaver så er det overdreven bruk av lett klamme metaforer, gjerne da en ditt og datt paraply eller å se verden igjennom noens briller. Og denne eksamenen er ikke noe unntak for å siresånn. Forsåvidt nesten påkrevd med litt metaforer når man skriver om allegori vil jeg nå påstå, da blir det jo mer et retorisk virkemiddel istedenfor klamt. Nesten. Og nå vil jeg ha kjøleskapsmagneter som ser ut som regndråper og paraply pronto!
