Møt meg, møt meg, møt meg

Med en sommer preget av død (nei, jeg mener ikke Michael Jackson..) og regn er det kanskje like greit å drukne seg i bøker. En av mine favoritter som desverre ikke finnes i pocket, er Møt meg, Møt meg, Møt meg av Nils-Øivind Haagensen. Den handler om å være på interrail i Europa, se Closer for tusende gang, savne hun som ikke lenger er jenta di, reise uten mål og mening, reise selv om du ikke egentlig har lyst men fordi du på en måte allikevel må. Tittelen kommer fra en setning i en novelle i Popsongar av Frode Grytten som man heller ikke burde hoppe over. (Evig Grytten fan) Og når man ikke lenger er melankolsk og savnete, kan man heller lese Roskilde av Linn Strømsborg og huske hvordan det er å leve den ene uka i festivalbobla. Med de gamle vennene, de nye, bandene, støvet, sola, gjørma, musikken, nettene, guttene, jentene, teltene, galskapen. Bobler generelt igrunn, om man aldri har hatt den ene uka på et jorde i Danmark. (Noe man virkelig har gått glipp av om man aldri har tatt turen.)