Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje det var overgangen fra vinter til vår. Uansett så går jeg for tiden rundt med en slags ulldott i hodet og har hørselen til en 102-åring. Å sove hele natta går bare ikke og Blindern tør jeg ikke dra til, ser for meg høygaffler og fakler om jeg hadde satt meg ned for litt lesing på Sophus Bugge.
Interiør: Stue, en person sitter på en bosuball mens den andre sitter under et teppe. De har en samtale om middag og mulighet for at sofaperson kan lage mat til bosuballperson.
Marie (på bosuball): Jeg kan jo hjelpe deg jeg.
Hilde (under teppe): Jeg HAR kledd på meg! (Lett indignert over at det kanskje var et hint til et altfor kort skjørt, igjen..)
Dette lille utdraget hadde kanskje vært mer urovekkende om jeg ikke var så dett i desa, men allikevel mycket goddagmannøkseskaft om dagen. Folk sier en ting og jeg svarer i hytt og gevær og får ikke med meg noe som helst. Men maten ble nå iallfall god, på tidenes minst effektive dag. (Typ, jeg så på Dynastiet og Hogan knows best på teve..) Jeg slår i bordet med at jeg lagde sitronkylling med zest, hjemmelaga potetmos og en slags tomatbasilikummarinade sak. Technicolormat! Godt var det og, og herr iphone er fora med nok en (u)nyttig applikasjon. Jamie Oliver applikasjonen. Neste rett blir en slags banansplit for voksne, aiai. (Kanskje jeg har lært å dandere maten litt penere til da og...)
3 kommentarer:
Jeg synes den nye Jamie Oliver skal lære seg å tørke av kanten på asjetten før hun tar bildet av den. Estetikk og sånt.
Likte forøvrig innslaget av dialog; en finfin liten twist på/i historien. Alle vet jeg er svak for twist.
Ja, jeg tar selvkritikk. Tok derfor ikke bilde av middagen i dag siden den var så lite estetisk.
Legg inn en kommentar