Jeg - en morrapuler?

Så gikk jeg der da, fra tjuebussenstoppet ved Tøyen og i retning hjemover. Ved Kiwi legger jeg merke til tre schnørrunger på sikkert… 15-17 år på andre siden av veien, de innbilt kule gutta som er ville i nickersen kvart på ni en fredag kveld. Plutselig deler de seg opp som på kommando og en av dem strener over til meg. Jeg hører på musikk og tar ut øreproppen samtidig som han plutselig lener seg brått inn og sier “Morrapuler, ikke kødd med meg!" med sint stemme og nærmest skumper meg inn i et gjerde. Jeg ble litt paff og lattermild, sa “Øh…. Har du problemer?” og fortsatte videre bortover uten å stoppe siden jeg tenkte det var best. Men hva i alle er greia? Hva får folk til å si noe sånt til vilt fremmede? Kan ikke helt se at jeg var så provoserende der jeg gikk med grønn topplue, altfor kort blomsterkjole og en Tanumpose.. Sambuarane mener at de kanskje rett og slett øvde seg på ypping, men vi kan jo konkludere med at det ikke var 100% vellykka når offeret begynner å fnise istedet..

Lømler altså, man får lyst til å ta tak i og riste dem litt hardt så de kanskje kan forstå at de er noen nepehuer.