Vi ramla inn i Mongolia tidlig tidlig en morgen, ble med nød og neppe plukka opp av det som skulle være guidene våre de neste dagene og ble bussa avgårde til første monument. Det regna. Jeg hadde ballerinasko og ingen regnjakke, pappa hadde joggesko, varm genser og allværsjakke og skjønte ikke hvorfor jeg ville ha paraply. Dårlig stemning. Men heldigvis fikk jeg mongolsk vodka til lunsj!
Dag to, vi skal ut på steppene og bo i ger, Paps lagde mayhem i en kiosk og vi så en truck full av hoder. Vi var enn så lenge de eneste gjestene i gercampen og våre nærmeste naboer var to hunder, den ene med bare tre bein. Det var litt som å bo på Ondskapens hotell, men uten all snøen og Jack Nicholson med øks. Strømmen var borte og vi hadde stearinlys og ovn fyrt med kumøkk for å holde oss varme.
I Mongolia bor den siste ekte villhesten (den har et kromosom for mye/for lite?), Przwalskihesten. Eller takhi som det igrunn er lettere å kalle den. Den kan ikke temmes ordentlig ifølge ryktene.
Paps lar ikke ferie stoppe seg, så av kveldsaktiviteter var jogging selvfølgelig for han. Jeg fikk være med å melke kyr istedet, i tillegg til at jeg fikk hjemmelaga yoghurt servert i ger'en av kokkedamen.
Dag tre, vi drar inn i nasjonalparken igjen for at jeg skal få lov til å galoppere over steppene. Pappa feiger ut i siste sekund da han er livredd den lille hesten og ber meg lettere panisk om å gjøre noe. Guiden må steppe inn og av uvisse grunner velger jeg å ri med solbriller.. De ble trykt inn i fjeset mitt når jeg ramla av i en sving og i tillegg slo hofta ut av ledd. Hadde en særs lekker haltende gange resten av uka.
På Ondskapens hotell er det fortsatt ikke en sjel og vi går tur i sanddynene for å underholde oss selv. På kvelden dukker tidenes mest ubehøvlede gjeng med engelske damer opp og plutselig er det elektrisitet på plass, de kunne da ikke være stuck i ingenmannsland uten dusj og leselys.
Vi feirer at vi er tilbake i sivilisasjonen med å dra på et marked hvor nesten alle blir rana og så prøvde vi oss på tradisjonell mongolsk mat. Jeg trodde først noe på skåla mi var sopp, men nei, det var lever... Og de strimla greiene er ikke en slags form for nudler eller spaghetti, men ihjælkokt strimla kumage. Ikke turens høydepunkt kulinarisk sett foråsiresånn.
Siste dagen gikk vi på det tøffeste museet i byen, Naturhistorisk museum! De har en haug med dinosaurskjeletter fra Gobiørkenen og Paps og jeg syntes det var knaill. Og så var det å hive seg på toget og tøffe over til Russland og Irkutsk iløpet av 36 timer eller noe sånt.
Neste stopp: Rodina! Ulaanbaatar - Naushki - Irkutsk - Olkhon
24. november 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Fantastiske bilder, fjas. Du burde jo hatt med deg et TV-team, TV3 kunne helt sikkert gjort dette om til en dårlig utfordrer til Den store reisen.
Anywho, digger bildet av de tre smilende hodeskallene litt over her. De ser litt sånn...sleipt fornøyde ut, som om de bare venter på at du snur ryggen til så de kan bite deg i rumpa og sluke deg levende.
Hva slags mayhem var det fadern fikk til i den kiosken!?
Haha, tror det kunne bli spenstig når jeg skjeller ut paps fordi jeg er kald og sur og blir tvunget til å stå foran mongolias parlament for å være zøt på bilde.
Paps har en helt sjukt bra desorienteringsteknikk, han spør flere om typ brus eller noe og så hører han ikke etter når de henter eller spørr han om noe mer og de leter og herjer på. Og så har paps samtaler av typen "Yes.. I want this, you know, but larger yes, all four together, no, not that. Can I have this one and... hmm" og så bare går han fra folk uten å avslutte handelen. Sånn mayhem typ. Han lagde mer mayhem når vi skulle toge over den russiske grensa forøvrig.
Dette var en deilig bloggpost å kikke på her i slutten av november. Lag sånn reisebok.
Wow, Mongolia! Det såg spennande ut! Dette gav sjukt mykje inspirasjon til neste tur!
Legg inn en kommentar