Kokken er smørblid og sier god jul på helvetes kjøkken

Lappeleken, kollektivedition. Igrunn juleedition.

Grinchens jul

Jeg blir mer og mer grinchete jo eldre jeg blir, men tilogmed Grinchen selv gleder seg til ymse denne jula og, etter litt snø og snart to hele dager uten jobb. Og spesielt to av årets juleoverraskelser!

Nummer en er reaksjonen til foreldra når de får denne julegaven av meg og brodern.Vil det være en hit? Vil det være skikkelig feil? Vil de i det hele tatt huske det første bildet? Jeg har nesten avslørt hele gaven flere ganger allerede, så dette er absolutt ikke gaven å gi bort når man generelt er Nysgjerrige Nils. Spesielt ikke siden den har vært ferdig siden november. Tror det kanskje har vært tidenes hemmeligste gave, familien har en tendens til å hinte litt veeel mye til tider på hva man skal gi bort både til deg og til andre.. Men ikke denne gangen nei! Så det blir stor stas, når aller siste gave presenteres. Heldigvis ikke lenge igjen nå!

Nummer to er om Marie løser julerebusen vi har laga til henne i el kollektivå, og om julestrømpa/gavebonanzaen i enden av den blir en hit. Nesten litt synd at jeg ikke kan være der når hun skal finne første rebus, dette har også vært en overraskelse av den ekstremt hemmelige sorten. Som jeg neeesten avslørte på torsdag, men heldigvis ikke allikevel! Kanskje dette delvis er en motreaksjon mot at jeg vet omtrent alt jeg får til jul selv? Eventuelt mest fordi begge er de hyggeligste tingene jeg gjør denne jula. Det, samt å ligge i skje med verdens beste (og ofte indignerte) Basse i flere dager. Notat til meg selv: hemmeligheter er staselig! God jul!

Kim Jong-Il ser på ting II

      Flaks at han rakk å se så mange ting før han la på røret!

Monstere lærte Mads matte

Samme oppskrift som før: et ark eller tre, litt øl, noen personer som er kompatible med abstrakt tenkning og voilà! Et finfint utvalg av absurditeter, hviskeleken i tekst og bilde kan man kanskje si. På Island var det flere temaer som gikk igjen, og Björk var mye brukt som gjennomgangsfigur, samt islendinger selv og klimaet. (Og ikke minst, mye bakis hjernevirksomhet hos deltagerne..)

Hilde, hvor ble du av i alt mylderet?

Jeg slutter av og til denne blogginga mi ganske vilkårlig, har igrunn aldri noen grunn, det bare blir sånn, over tid. Av og til har jeg ingenting å si, av og til har jeg ingenting å fortelle. Men igrunn litt merkelig å bare bli borte kanskje, i en mycket aktiv periode som har inneholdt alt fra småspontan Romatur (!), en tv-serie/Doppelgänger fest, flere ferdigleste bøker, en muntligeksamen der, litt masteroppgaveskriving her, litt Buzz Aldrin på kino, litt planlegging av våren, litt julefestivitas, hvor 90-tallets dansemoovez var et sjekketriks, nærmest. Uansett! Jeg dukker nok opp igjen etterhvert, kanskje, og hiver ut et innlegg om min gamle favoritt Lappeleken i mellomtiden, denne gangen Reykjavíkutgaven. Jeppjepp!

Reykjavík! - del to

Huskatten Nero var et fint nytt Reykjavíkbekjentskap, og han ser generelt ut som om han bedriver kriminalitet på høyt nivå, eventuelt er detektiv når han smyger seg inn i et rom. Denne dagen smøg han seg inn i kaos på høyt nivå, siden Carline en stund trodde at lommeboka hadde tatt seg en heisatur alene under Bakkuseskapadene. Heldigvis var det ikke tilfelle, og kaffekortet var like inntakt!

Nero syntes nok vi styra litt for mye i letinga, så han trakk seg tilbake til sin plass på kjøkkenet hvor han bedriver stolutleie for kos.

Vi var en noe redusert gjeng som traska gjennom kirkegården og en demonstrasjon mot dagens mål, Prikið, for ubehøvlet sein frokost og restitusjon.

Prikið er forøvrig, ifølge seg selv, Reykjavíks eldste kaffebar! Det er jo trivelig. Også trivelig at de har Five dollar milkshake, Brús Willis milkshake (med Jack Daniels! Vi rakk aldri å drikke denne...) og Royal with cheese. Jeg gikk for sistnevnte, med en øl attåt og lappeleken som passer perfekt når man er bakis.

Etter vår frokostekskursjon var det plutselig tid for middag, og da måtte vi selvsagt i en ekte islandsk butikk! Det var stas, der hadde de eksempelvis smalahove i kjøledisken og ekte skyr i lange og breie baner. Og abnormt store purreløk.

Carline hadde nemlig invitert seg selv (og oss) på Nasi noe (Goreng?) hos kanadiske Andrew! Carline kokkelerte, jeg delte gulerøtter, også drakk vi endel vin og skvaldra om språk og yms en stund med Andrew og en brødbakende italiener som var veldig opptatt av hvilke språk man lærer lettest. Vi ble ikke enige.

Og så bar det avgårde på Airwaves igjen! Her har jeg tatt bilde av meg selv på det som egentlig er et slags teater, Iðnó ved Tjörninn. Og så var det Team Me for andre gang, på det som var en ganske bedagelig konsertkveld. Team Me spilte først halv to på natta på Nasa da, så flaks at vi hadde snudd døgnet ganske radikalt på dette tidspunktet. Jeg sto først bak tidenes høyeste mann, men så flytta heldigvis han seg ganske kjapt for å bedrive hoppedansing nærmere scenen. Flaks for meg og min hoppedansing!

På Geirs siste dag var vi først en kjapp tur innom Kolaportið for å se på hákarl og ymse andre loppisrelaterte greier, før vi gikk i heftig motvind over til Harpa, lillebroren til vår egen opera.

Vi måtte nemlig hente billettene våre til Björk og hennes Biophilia tónleikar på kvelden! Harpa ser igrunn ganske teit ut fra utsiden, men sykt fin innvending. Og man skjønner igrunn bedre greia med de spaca vinduene, når man er inni og kan se utover havet. Etter Harpa observerte vi også Random regnbåge #3.

Geir var heldig, og fikk et bilde som inkluderte alt fra fiskebåt, måke, fint vær og Random regnbåge #3.

Björk var mycket streng på at man ikke fikk ta bilder under showet, så mitt beste bilde var et mobilbilde av scenenen jeg fikk kjeft for å ta. Men, Biophiliashowet var absolutt veldig veldig stas! Vi var ca. syvhundre personer i en ganske liten konsertsal, og i midten var scenen til Björk med de merkelige instrumentene hun har utviklet spesielt for Biophilia og lasset med unge islandske korister. Sir David Attenborough er Biophilias fortellerstemme og loser deg gjennom sanger fra tektoniske plater, til kosmos i seg selv og i deg, celledeling og ymse ellers. Björk er veldig opptatt av biologi og vitenskap generelt, og et av de spesialkonstruerte instrumentene, en stor pendelsak, spilte tilogmed i takt med jordens gravitasjon. Og vi må jo ikke glemme Tesla coil'en som lagde lynnedslag under Thunderbolt! Veldig spaca, mye av dette, men også veldig veldig bra. Björk hadde visstnok lidd av gubbupest (noe jeg antar er omgangssyke) under hele konserten, så ekstremt imponerende at det var så bra som det var. Og også utrolig stas å se henne i Reykjavík! Mye hyggeligere med uforståelig islandsk og «Takk fyrir» mellom alle numre, enn engelsk når man først er på hjemlandskonsert.

Geir dro hjem med det grusomme morgenflyet natt til min siste dag, som startet med skyr som vanlig. Jeg hadde en særs ubrukelige dag, og brukte eksempelvis mye tid på å lete etter pysjen min, som jeg hadde på meg... Og apropos Björk, det svarte huset under her, er faktisk hennes Reykjavíkhjem! Rett borti Carlines nabolag, tenk det.

Siste dagen min dro vi først på Laundromat for litt sunne ting og henging, og milkshake ikke minst. Jeg vil også ha en bokbar på sikt! (Okei, muligens ikke bar, men en bokhylle som er bedre enn den jeg bor i da.)

Random Regnbåge #4

Etterpå var vi på Carlines stamsted, Hemmi og Valdi, for å være masterflinke, først med kaffe, så Happy Hour øl.. Vi var litt flinke iallfall! Og det bør telle når man faktisk er på ferie og i tillegg har vært på festival noen dager.

Siste punkt på programmet var apokalyptisk kveldsbading på Laugardalslaug! Jeg skulle igrunn gjerne ha utendørsbading på vinteren i Oslo, det er mye mer stas å bade når man må løpe rundt som om man er fem mellom heitur pottur, bassenget, vannsklia (som by the way var kickass!), steambadsaken og enda en slags varm kildesak. Vi gjorde heitur pottur på Islandsmåten, kom oss tilogmed utti potta med 42 (tror jeg) grader, og kjørte den skumle sklia to ganger på rad. Laugardalslaug er verdens beste svømmehall, altså.

Vi tok bilder av rare sjokolader i Helsinki, og fortsetter nå også trenden på Island.

Vi var tilslutt på en noe mystisk pizzabar før vi dro hjem til Carline igjen, og runda internett før jeg måtte legge meg siden jeg skulle gå fra Carline i halv fem tida. Skulle gjerne bare blitt i Reykjavík, så ganske utgjort at det ikke ble noe utbrudd fra Katla mens jeg var der. Men kanskje neste gang! Norge er ganske kjipt i forhold etter Islandsferien, så neste stopp blir Carina og Madrid om ikke så altfor lenge. Veldig seriøs og flittig masterstudent, åja.