Hildebilde brilleslange

Min verden er særs tåkete og diffus, spesielt om jeg ikke har linser eller briller på. Så tåkete, at jeg ikke kan se ansiktstrekk før folk er fem cm fra fjeset mitt, jeg ville nok vært en fare for meg selv og andre om noen slapp meg løs utenfor huset. I årevis har linser vært tingen, egentlig alltid, og brillene brukes kun i senga og på vei til badet om morgenen. Men, kanskje det er tid for briller nå? Jeg har igrunn forelska meg litt i disse brillene jeg prøvde sist jeg var hos min faste optiker (tror vi har tjueårsjubileum i år, burde kanskje sendt en kake?) men kommer ikke helt over størrelsen. Er de for hipsterschvære? For kattete i kanten? For blå? Tror kanskje jeg er bittelitt påvirka av at jeg ser Twin Peaks for tiden, har plutselig en trang til å gå med konservative skoleskjørt og briller som utfordrer Log Lady, iallfall nesten.

Cosmic Surgery

Origami og fotografi er ikke feil! Alma Haser tar ganske fantastiske portretter generelt, og jeg er misunnelig og skulle ønske jeg hadde kommet på ideen selv.

Paris i mitt hjarte

I utgangspunktet liker jeg å holde «stedene» mine i typ Roma, Paris og lignende litt for meg selv, men siden jeg allikevel lånte bort Paristipsene mine til en jeg kjenner nå nylig, så tenkte jeg at de kanskje kunne deles her også. Jeg er ikke så opptatt av å lobbyere for de mest typiske turiststedene siden de stort sett klarer seg fint, men mer mat og ting litt utenfor allfarvei. Særlig mat, ser det ut som.

Metrostopp: Hôtel de Ville (Generelt et greit utgangspunkt om man vil vandre rundt på Île de la cité, i Marais og Saint-Germain-des-Prés)

Chez Hannah (54, rue des Rosiers)
I det jødiske kvarteret ligger det flere steder som hevder at de har verdens beste falafel, og Chez Hannah er vår favoritt. Om man har vært på Pompidou eller skal surre rundt i Marais' labyrinter, er dette stedet for en matbit på veien.

Shakespeare & Co. (Rett i nærheten av Notre Dame, på St Germain-des-Prés siden)
Litt klisjé bokhandel å besøke, men jeg liker den nå veldig godt allikevel. De er åpne helt til elleve om kvelden, alle dager, og det er generelt ganske rolig og lite turister der etter åtte-ni. (Var der kanskje etpar ganger for mye, kanskje..) Vi var på et foredrag om kunstnerpar som var ganske staselig, og da fikk vi også se flere utenlandske og noe spaca kunstnere/forfattere/med mer som har slått seg ned i Paris. De er ofte verdt turen i seg selv. Shakespeare har også en antikvariatdel for de som vil på skattejakt. (Men de selger ikke Repettosko, da.)

Metrostopp: Bastille

Chez Janou (2, rue Roger Verlomme)
En av mine absolutte Parisfavoritter, provencalsk mat og masse pastis rett i nærheten av Place des Vosges. Her ble vi bestiser med ettpar elskere (eller venner som de kalte seg) fra Paris/Biarritz, og de syntes vi var fantastiskt eksotiske. Chez Janou har veldig god and, fantastiske desserter og er alltid stappa av lokale. Skal også være særdeles gode på pastis ifølge ryktene. Ikke kjempebillig, men ikke så mye dyrere enn å spise middag på restaurant her hjemme heller.

Ved Bastille metrostoppet er det også engelskspråklig kino, om man vil ha litt avveksling fra alt det parisiske. Vi så Martha Marcy May Marlene, og det var slett ikke verst en kald kald kveld. 

Metrostopp: Oberkampf (Eventuelt Republique/Goncourt for Canal Saint-Martin, vi bodde så nærme at vi alltid gikk dit.)

Café Charbon (109, rue Oberkampf)
Over hundre år gammel café/restaurant med utroooolig god quiche. Perfekt for vinlunsj, og så passe hektisk ut i helgene for de som vil feste som i fin-de-siècle Paris.

Canal Saint-Martin
Favorittområde etter Belleville. Man kan vandre langs kanalen, spise og drikke på de ymse stedene rundt, sitte litt i sola og se på parisere som gjør det samme. Veldig fint tidlig på dagen, og spesielt populært på søndager. Om man går hele veien opp til Point Ephémère (190 Quai de Valmy), så kan man ta metroen videre til Montmartre fra Jaurès til Anvers/Pigalle. (Men ikke gå opp til turist-Montmartre, man bør heller holde seg nedenfor Sacré-Coeur og litt på sidene.)

Chez Prune (36, rue Beaurepaire)
En klassiker i dette området visstnok, og særs populær hos de lokale. Man må ikke finne på å bare ta en kaffe mellom 12-15 (lunsjtid, som ofte er fullbooka), da får man kjeft, men de kan også finne på å lage lunsj til deg selv om kjøkkenet er stengt mellom lunsjtid og middagstid. Ganske god kaffi har de og! (Når de ikke vil kaste deg ut.)

Sèsame (51, Quai Valmy)
Muligens litt berlinsk av seg i uttrykket? De var iallfall veldig hyggelige de som drev det, og dagens suppe pluss en bagel var en særs staselig lunsj. Her var vi ett par ganger og jobba, og det er kanskje et av de få stedene vi var hvor ikke dette ble møtt med forferdede miner. (Parisere ser ikke noe poeng i å jobbe på kafé.)

Metrostopp: Belleville

Aux Folies (8, rue de Belleville)
Vårt stamsted nummer ein. Her er det alltid massevis av mennesker hele dagen, og særlig aspirerende forfattere, kunstnere og musikere tetter fortauet. (Edith Piaf pleide visstnok å synge her) Veldig god thé a la menthe, billig vin og et perfekt sted å bare sitte for å se på mennesker. (Som jo parisere flest også elsker å gjøre.) Vi hadde ca. alle våre mest surrealistiske opplevelser her, på den bra måten altså.  Fint både i regn og sol, og særs populært i helgene. Kanskje litt slitt, men veldig koslig allikevel.

Roleau du printemps (42, rue de Tourtille)
Sykt vilkårlig vietnamesisk (trur eg?) sjappe i veggen med veldig veldig billig mat og tidenes blideste innehavere. Her er det ikke plass til så mange, og at man må dele bord med folk man ikke kjenner er selvsagt. Fantastisk fersk vårrull! Om det er fullt så kan man kjøpe seg en øl og stå utenfor til det er plass igjen. Her tror alle amerikanere/engelskspråkelige at alle rundt er franske, så mye moro man kan overhøre! Skandaløst nok har jeg ingen bilder fra dette stedet, jeg var vel altfor opptatt med å spise når vi først var innom.

Parc des Buttes Chaumont
Finfin park helt på toppen av Belleville, med et merkelig pagodefjell og franskmenn som bedriver rekreasjon. Gjerne oppå deg, der du sitter og leser boka di på benken. Mulig det også er en bar inni denne parken, men den fant jeg aldri. Ganske stas for piknik vil eg tru, og turer når man er lei boulevardene! Som kuriosa kan jeg også nevne at jeg tror noen scener i Reprise ble spilt inn her.

Metrostopp: Porte de Vanves

Porte de Vanves loppemarked, alle lørdager og søndager før to, bør man absolutt få med seg. Veldig mye yms til salgs, som gamle fotografipostkort, påskekort, vintage designklær, nips, kamerasaker, krusifikser, antikviteter, bøker, gamle skoleplansjer m.m. Det beste var igrunn å bare oppleve markedet i seg selv, jeg fikk sjangs på kanskje ti menn i midten av 70-åra bare siden jeg gikk med lekedress og sikkert så veldig 50-talls ut. Også en fordel at det er over så tidlig, så har man masser av tid til å gjøre andre ting etterpå! Jeg kjøpte meg fine øredobber, et bilde av Paris og en gladlaks med blomster, i tillegg til en sommerfuglplansje.

Ellers er det stas å bare gå gå gå og finne sine egne steder i Paris, og å spise en nutellacrêpes i Tuliereshagen og drikke Kir overalt. Er også endel spisesteder i Saint-Germain-des-Prés, men man må ikke finne på å spise i området rett bak Shakespeare & Co. Turisthælvete!

Andre obligatoriske ting som må med (spesielt om man er kunstnerd som meg) er Pompidou, Musée d'Orsay (her ble jeg forsøkt sjekka opp av museumsvakten), Louvre (om man går inn via Porte de Lions så slipper man stort sett kø) og museet for fotografi. Med mer. De har litt vilkårlige dager de har stengt, pluss langåpent og gratis innimellom, så det er verdt å gjøre litt research. Den første søndagen i måneden er det generelt gratis på alle de største. Ja, også er Ladurée i Saint-Germain-des-Prés verdt et besøk! Ifølge Eirin er det veldig stas å drikke te her, men det klarte vi aldri å få til da vi bodde der ... (De hadde en tendens til å stenge så fort vi prøvde å sette oss ned.)

Hilde gjør ting hun ikke kan: Schnappel-genser

Denne genseren for dummies møtte sin overmann i meg. For selv om det skal være lekende lett å strikke den såkalte Skappel-genseren, så kan jeg love deg at det ikke var tilfelle. Jeg ser jo den, at en oppskrift er der for en grunn og at man kanskje bør følge den til punkt og prikke, men hva om man ikke helt vil ha et telt av en genser da? Sett i retrospekt skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg tenkte dette var genseren sin, jeg er jo ikke kjent for å ha oversize klær akkurat. Muligens tenkte jeg at det kunne bli hyttegenser på mammas hytte, men så kom jeg littfor sent på at jeg jo alt har en finfin Mariushyttegenser. Du bør kanskje uansett ikke eksperimentere med garnoppskrifter, når det mest avanserte du har strikket før var en lue ... Menmen,  jeg gikk allikevel på med friskt mot en gang i august, og kjøpte garn for helt vilt mye penger. (Tror det nærma seg 800-850 kr, og jeg har ikke engang brukt opp alt garnet ...) Jeg valgte to blåfarger, fordi jeg hater beige.

Hvordan man absolutt ikke bør strikke en genser: 

Strikk fem cm med vrangbord, så strikker du genseren til den er så lang som du tror du trenger. Er ganske sikker på at jeg la opp kanskje... 68 masker til for- og bakstykke. Når den er så lang som man ønsker, må man felle til hals. Forstykket felte jeg helt vilkårlig, felte vel.. kanskje 20+ masker på midten, og så to og to masker for å få utringingen dyp nok. I overkant dyp, skulle det vise seg ...

På bakstykket gjorde jeg det samme som forstykket, men her felte jeg halsen mer symmetrisk og kontrollert. Begynte med å felle 18 masker på midten, og så tok jeg vel tre masker gange tre runder på begge sider. Denne delen av halsen ble igrunn forstykket etterhvert, siden det så finere ut enn bakstykket. Så i tillegg til alt annet, så går jeg med genseren bak frem.

Man må også gjerne ha to armer, ellers har man bare en særs teit vest. Armene startet med 28 masker. Også her var det vrangbord på fem cm, og så strikker man frem og tilbake i kanskje ... femten runder. Jeg lærte meg noe fiffig, nemmlig å legge ut masker (det kan man google og lære seg via youtube), så da la jeg ut fra 28 til 42 masker, med typ en maske på hver side av armen, i ti runder eller hva det nå blir. Målte armen opp mot armen jeg alt har, tror det var ca 50 cm. Så er det bare å legge spetakkelet flatt, sy sammen forstykket og bakstykket, og så på armene, og voilà, ferdig. Du har nå strikket deg en genser du kan gå rett ut av via halsen. (Ergo er det lurt å sy igjen halsen ganske kraftig, så du har noe å henge på skulderne.)

Schnappelgenseren ble ferdig etter mye om og men, jeg tok den på meg og en av samboerne mine kom forbi. Og så kom med følgende kommentar: «Så fin! Det ser litt ut som… en blåfjellgenser?» ….....! Her har jeg styra på og knota med denne genseren, i nesten en måned, og så er det en fuckings blånissegenser! I en alder av 27, så vandrer jeg rundt i en blånissegenser! Så virkelig ikke den komme, utrolig, men sant. I tillegg til at genseren har merkelige proporsjoner, så gir den deg også umiddelbart stempel som Jul i Blåfjell-fan. Jaja, får krysse fingra for at jeg kanskje kan få litt kred av kidsa? Men den er virkelig veldig god og myk da, det skal den ha!