Hilde gjør ting hun ikke kan: Schnappel-genser

Denne genseren for dummies møtte sin overmann i meg. For selv om det skal være lekende lett å strikke den såkalte Skappel-genseren, så kan jeg love deg at det ikke var tilfelle. Jeg ser jo den, at en oppskrift er der for en grunn og at man kanskje bør følge den til punkt og prikke, men hva om man ikke helt vil ha et telt av en genser da? Sett i retrospekt skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg tenkte dette var genseren sin, jeg er jo ikke kjent for å ha oversize klær akkurat. Muligens tenkte jeg at det kunne bli hyttegenser på mammas hytte, men så kom jeg littfor sent på at jeg jo alt har en finfin Mariushyttegenser. Du bør kanskje uansett ikke eksperimentere med garnoppskrifter, når det mest avanserte du har strikket før var en lue ... Menmen,  jeg gikk allikevel på med friskt mot en gang i august, og kjøpte garn for helt vilt mye penger. (Tror det nærma seg 800-850 kr, og jeg har ikke engang brukt opp alt garnet ...) Jeg valgte to blåfarger, fordi jeg hater beige.

Hvordan man absolutt ikke bør strikke en genser: 

Strikk fem cm med vrangbord, så strikker du genseren til den er så lang som du tror du trenger. Er ganske sikker på at jeg la opp kanskje... 68 masker til for- og bakstykke. Når den er så lang som man ønsker, må man felle til hals. Forstykket felte jeg helt vilkårlig, felte vel.. kanskje 20+ masker på midten, og så to og to masker for å få utringingen dyp nok. I overkant dyp, skulle det vise seg ...

På bakstykket gjorde jeg det samme som forstykket, men her felte jeg halsen mer symmetrisk og kontrollert. Begynte med å felle 18 masker på midten, og så tok jeg vel tre masker gange tre runder på begge sider. Denne delen av halsen ble igrunn forstykket etterhvert, siden det så finere ut enn bakstykket. Så i tillegg til alt annet, så går jeg med genseren bak frem.

Man må også gjerne ha to armer, ellers har man bare en særs teit vest. Armene startet med 28 masker. Også her var det vrangbord på fem cm, og så strikker man frem og tilbake i kanskje ... femten runder. Jeg lærte meg noe fiffig, nemmlig å legge ut masker (det kan man google og lære seg via youtube), så da la jeg ut fra 28 til 42 masker, med typ en maske på hver side av armen, i ti runder eller hva det nå blir. Målte armen opp mot armen jeg alt har, tror det var ca 50 cm. Så er det bare å legge spetakkelet flatt, sy sammen forstykket og bakstykket, og så på armene, og voilà, ferdig. Du har nå strikket deg en genser du kan gå rett ut av via halsen. (Ergo er det lurt å sy igjen halsen ganske kraftig, så du har noe å henge på skulderne.)

Schnappelgenseren ble ferdig etter mye om og men, jeg tok den på meg og en av samboerne mine kom forbi. Og så kom med følgende kommentar: «Så fin! Det ser litt ut som… en blåfjellgenser?» ….....! Her har jeg styra på og knota med denne genseren, i nesten en måned, og så er det en fuckings blånissegenser! I en alder av 27, så vandrer jeg rundt i en blånissegenser! Så virkelig ikke den komme, utrolig, men sant. I tillegg til at genseren har merkelige proporsjoner, så gir den deg også umiddelbart stempel som Jul i Blåfjell-fan. Jaja, får krysse fingra for at jeg kanskje kan få litt kred av kidsa? Men den er virkelig veldig god og myk da, det skal den ha!