Bok fire i min lille rundreise er Postcards from Surfers av Helen Garner, en liten australsk klassiker som faktisk har reist hele veien fra Australia via New Zealand for å komme hit. Det er en viss fare for at det er den nye greia mi, australsk og new zealandsk litteratur i den fantastiske gamle oransje penguinserien og det er igrunn ikke så farlig når de er 9 australske dollar eller rundt 50-lappen per bok. Frakta hele veien hit derimot, den er ikke til å kimse av... Men hva gjør man ikke når man begynner å savne Australia? Igjen? Akutt? Så akutt at jeg bare hører på The Whitlams, Powderfinger, *host*Savage Garden*host* og *host*Men at Work*host*, så akutt at det er en viss fare for at jeg drar frem Crocodile Dundee boksen min i nærmeste fremtid bare for å se på landskapet og høre den australske aksenten. Det neste blir vel nye boardies til å ha på stranda, barbie første juledag (som i grilling, fantastisk første juledag var det), en cuppa in the arvo og alligator pear (avokado) og vegemite til frokost, selv om vegemite er så vondt at det ikke går ann å tenke på det en gang. Jeg tar en Adam og sier: Shit, jeg SAVNER Australia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar