Tradisjoner

Da jeg var liten så leste vi alltid Snekker Andersen og julenissen før jul, vi så Grevinnen og hovmesteren kvelden før kvelden og disneyjul og Tre nøtter til Askepott på morgenkvisten med nissens tresko fylt med godis på fanget. (I min familie får vi ikke julestrømpe, men jeg og brodern får hver vår røde tresko. Når jeg var liten forklarte mamma det med at nissen satte fra seg skoa hos oss og strømpene hos nabo Ole Martin som bodde i etasjen over. De skoa var til og med med til Australia da vi bodde der og jeg har til dags dato aldri klart å finne ut hvor mamma gjemmer dem gjennom året.)

Men så endrer jo tradisjoner seg, Snekker Andersen har flytta til hytta og jeg jobber som regel seint kvelden før kvelden. Noe julemorgen har jeg heller ikke fått de siste tre årene, isteden står jeg på jobb og pakker inn gaver for folk som er for sent ute og som alltid skal ha bøker som har vært utsolgt fra forlaget siden tidenes morgen. Pappa har forsåvidt kjøpt Tre Nøtter til Askepott på dvd til meg, men det er ikke helt det samme å se den rett før sølvguttene tar over showet.. Så hvorfor ikke bare lage noen nye tradisjoner når de gamle begynner å feile? I går var det en artikkel om Tove Jansson i Bokmagasinet til Klassekampen, og der fortalte Anders Heger om at de leser historien Granen (eller Grantreet som den heter i min bok) i jula istedenfor Juleevangeliet. Og denne tradisjonen tror jeg jammen jeg skal adoptere, den får bli en del av den nyere tradisjonen, den hvor man også ser Hjemme Alene 2 på juleverkstedet til Kirsti og Agneta og ikke nødvendigvis har kalkun til jul. Grantreet handler om hvordan mummitrollene blir vitne til julestria i troen om at denne Julen er noe fryktelig som må blidgjøres med presanger, mat og pynta trær man eventuelt kan gjemme seg i. Jeg skal ikke avsløre slutten, så les den selv! Den er veldig fin, og seiler opp som en utfordrer til Snekker Andersen som yndlingsjulehistorie.

180

180 er antallet pakker jeg har pakka inn så langt i desember, sånn ca, tilsammen hjemme og på jobb. 166 er bare jobb, så hvor mange vil jeg egentlig ha pakka inn før klokka ett på julaften? Over 300? Kanskje bare 250? Hjernen har åpenbart tatt seg universitetsferie og jeg klarer ikke å gjøre så mye konstruktivt utover å pakke inn pakker, som jo går ganske autopilot nå. Jeg kunne glatt passa inn på Nissens verksted, bare pakke pakke pakke hele dagen. Men lurer litt på når hjernen dukker opp igjen. Kanskje når jeg drar på ferie til Egypt i romjula? Kanskje rett over nyttår, når jeg bare skal drive dank før jeg tar et emne i Roma? Krysser fingra for det igrunn, greit å ha noe å glede seg til når man pakker inn ti gaver for en mann i dress som ikke gidder å si takk en gang.

Jeg dauer...!

Jeg burde egentlig skrive ferdig problemstillingen min så jeg får den godkjent uten noe mer krøll, men jeg vil heller bruke all min tid på damnyouautocorrect.com. Jeg ler så jeg griner! Har ledd så jeg får vondt i magen og hele kroppen rister, tror det er ganske lenge siden jeg har ledd så godt av noe så teit. Men det er jo fantastisk! Har igrunn aldri hatt noen veldig bra selv, minus kanskje den gangen jeg sa til Ida at hun "sikkert kunne sove i Stuart!"...

Okei. That's it.

Jeg har en høne å plukke med deg, verden. Jeg er ganske grei, jeg dytter ikke folk av veien på bussen og holder døra for andre. Blant annet. Så det var hyggelig at helga begynte med en A på eksamen, det var uventa og veldig greit. Men måtte jeg bli frastjålet telefonen av en gjeng med nepehuer fra uspesifisert land natt til søndag da? Som uansett ikke får brukt den da den er sperra etter alle kunstens regler hos politi og yms, jeg har levert hele to anmeldelser, en på nett og en personlig og brukt eviglang tid på å fylle ut ting i hytt og gevær over hele internett. Men jeg tok det pent jeg, tok en øl og hadde menneskelig vekkerklokke da jeg skulle trekke to av visdomstennene mine mandag morgen istedet. Menneskelige vekkerklokker er jo fine. Nå sitter jeg her da og spiser mat som er most eller flytende siden kjeven har låst seg, og tar det fortsatt pent vil jeg påstå. Har vondt i munnen, må stadig løpe etter bussen og blir vekka av en antikvarisk vekkerklokke, men det går fint det, trenger ikke telefon jeg. Fortsatt hyggelig og grei. Men nå! Nå begynner jeg sterkt å revurdere min greihet, for når amazon ikke merker pakka mi med bøker sånn at jeg må betale toll og posten ikke kan gjøre noe siden jeg ikke kan ringe kundeservice FORDI JEG IKKE HAR TELEFON!, da ere nok. Skal det være så vanskelig? Må verden snurre rundt telefoner? For jeg fikk heller ikke egentlig bestille meg ny, siden jeg ikke har telefon. Logisk det. Kan du ikke ringes? Nei, synd det, ikkeno hjelp til deg!

Neste gang noen nærmer seg meg ute så kommer jeg nok til å spenne bein på dem og skrike høyt istedenfor å høre hva de vil spørre om. Og ikke kødd med folk som har fått ting dratt ut av kjeven sin, jeg bare sier det.

Med vennelig hilsen
Grinchen

Kim Jong-Il ser på ting

Mamma synes til tider at jeg har for sære interesser. Disse inkluderer eksempelvis at jeg har sett Mao og Lenin i levende live (eller, de var nå daue som sild, men ja), at jeg synes helsyke sovjetiske superprosjekter og russiske militærparader på youtube er adekvat søndagsunderholdning, og at jeg liker å researche konspirasjonsteorier og lukkede diktatorstater som Nord-Korea, Dagestan og Turkmenistan. (Jeg burde kanskje blitt Russlandforsker istedenfor marinbiolog (mitt drømmeyrke) eller kunsthistoriker sett i retrospekt..)

Jeg synes jo ikke selv at dette er så sært, så mamma om det. Og nå finnes det tilogmed en blogg som handler om Kim Jong-Il som ser på ting! Fantastisk billig moro i en rimelig haltende eksamensinnspurt.

Bøker + veldedighet = sant

I anledning verdens AIDS dag så bestilte jeg meg i dag Vanity Fair i Penguins RED serie. Å kjøpe en av bøkene i denne serien gir 50% av hver enkelt bok's verdi til The Global Fund som vil utrydde AIDS (Og forsåvidt malaria og tuberkulose) i verden. Win-win altså, jeg får fin bok samtidig som jeg også får gitt en slant til noe viktig. (Jeg lover at jeg ikke skal utvikle større Bonotendenser med det første!) Forøvrig er det tidligere nevnte Yulia Brodskaya som har designet coveret. Fint!