1876

I anledning min flotte masteroppgave om migrasjon mellom medier og hysteri, så får jeg av og til oppleve spenstige ting på biblioteket.

Et verk som er mycket essensielt når det gjelder konstruksjonen av hysteriets ikonografi, er den såkalte Iconographie photographique de la Salpétriére fra 1876-1880. Og hvem har det? UiO, selvsagt! Men ikke på hovedbiblioteket da, jeg måtte selvfølgelig innta medisinsk bibliotek hvor jeg ikke akkurat blander meg elegant inn i mengden. (Det kan ha noe å gjøre med fraværet av de enorme medisinbøkene og angsten over en eksamen som«bare er om sju uker!»)...

Det beste var igrunn alt oppstyret jeg klarte å lage da jeg kom får å bivåne dette vidunderet av et bokverk som selvsagt ikke er til utlån. Først løp bibliotekaren fra magasinbiblioteket over til hovedbiblioteket for å hente en nøkkel (det er da tre bøker som har sitt eget skap) og så måtte hun følge meg og bøkene over til hovedbiblioteket igjen, siden de jo selvsagt er altfor verdifulle til at jeg kan sitte og bla i dem alene. Det beste var for så vidt at bibliotekaren måtte BÆRE bøkene over for meg også, så der gikk jeg da, med min egen bibliotekar gjennom alle medisinstudentene. Jeg fikk til og med gå inn personalinngangen! Og som om ikke det var nok, så måtte jeg også sitte bak skranken mens jeg bladde i dem under oppsyn fra hele to bibliotekarer til. De så lettere skremt ut da jeg tok ut pennen for å ta notater, men så lenge jeg holdt den langt nok unna selve bøkene så var det tydeligvis overlevbart. Jeg fikk også med nød og neppe kopiere tre sider, litt halvulovlig siden bibliotekaren ikke var sikker på om det egentlig var greit når bøkene er så gamle... Til slutt var det på tide å gå videre til isspising med Erlend og bibliotekar to var kjapt på plass for å bære bøkene tilbake til skapet sitt. Det kan bli spenstig når jeg må be dem om å hente dem frem igjen om ikke så lenge...

Til høsten må jeg forøvrig muligens en tur til Paris for å se Nouvelle Iconographie photographique de la Salpétriére (som er etterfølgeren på ca. tjue bind pluss), det kan jo bli en festlig affære om franskmennene er like omstendelige!