Ønskpønsk 2006-2011

Gjennom åra har jeg laget plenty av ønskelister til min kjære familie, og når jeg nå skulle lage enda en i anledning Hilde-blir-gammel, så fant jeg igjen et utvalg fra de siste fem åra. Jeg synes Hilde stort sett har holdt seg innenfor rimelighetens grenser på gavefronten, men til tider er hun også ganske så stormannsgal.

Jula 2006 var en blanding av stormannsgal og ikke, og engelsk gotikk sto tydligvis i høysetet på bokfronten. Som regel er også en kunstnermonografi eller to tilstede , i tillegg til klassikeren bestemors vottesokker. (Jeg har til nå hele seks par!) Men en harddisk som skal se ut som en legokloss har jeg aldri funnet under grana. (Kanskje like greit...)

Bursdagen 2007 var en mer overkommelige og ganske beskjeden ønskelistene, noe familien sikkert satte stor pris på. Om man ser på hovedvekten av tvserier og dvd'er på lista, kan man kanskje anta at jeg tydligvis hadde planer om å tilbringe sommeren innendørs dette året.

Jula 2008 var nok den knappeste ønskelista jeg har levert, og den ga også ganske dårlig uttelling. Den eneste som fant noe å gi meg fra denne var katten, som trådde til med minnekortleser. Utrolig hva en ganske stor pelsball klarer å skaffe seg på butikken!

Bursdagen 2009 var også relativt minimalistisk, noe som førte til at jeg fikk hele to eksemplarer av boka til Gavalda og en finfin tivoliradio. Middag på Ekebergrestauranten var også en del av gaven, siden mamma hadde glemt hvilket år jeg var født og trodde jeg ble 25, ikke det mindre runde tallet 24.

Jula 2009 var jeg tydligvis lei av copypaste i Photoshop, og tegna istedet ønskelista selv. Her dukket et av mine hovedønsker, at mamma skal lage mørkerom i kjelleren sin, opp for første gang og jeg håper fortsatt på at det skal bli en realitet en dag.

(Bursdagen 2010 trengte jeg ingen ønskeliste, da jeg fikk tur med den transsibirske jernbane (aka Den lange reisen) av Paps og tursekk av mamma. Det er jo måte på hvor ekstra stormannsgal man kan være etter å ha fått verdens beste bursdaggave.)

Jula 2010 derimot, ble det til slutt så mange ønsker at jeg til familiens fortvilelse også laget et appendix til hovedønskelista. Fra minimalisme til naivistisk tegnede ønskelister gikk jeg nå for så mange ønsker at familien ikke ante hva de skulle gå for. Dessverre for meg var det ingen som gikk for tur til Kon-Tiki eller Naturhistorisk museum, men mariusgenseren er iallfall halveis ferdig strikka per dags dato og Paps fikk Tronsmo snudd på hodet i jakta på den fine fotoboka fra Øst-europa. Bortskjemt, jeg? Neida. (Kanskje litt..)


Og så: Årets liste! Hakket mindre stormannsgal enn forrige liste vil jeg nå si, men traveren tur til storby i Europa er igjen tilbake for fullt. Men! Mest fordi det er praktisk, kunstverket jeg skriver master om er nemlig i Sevilla, arkivet jeg trenger å besøke er i Paris og Carline kommer til å være i Reykjavik hele neste semester. Og en sekk må man jo ha når man skal trave frem og tilbake til Blindern hele høsten med tusen bøker, for ikke å glemme mer bokhylle i et rom hvor bøkene snart tar mer plass enn alt det andre tilsammen. Det finnes ingen grunn i verden til at jeg trenger en iskremmaskin, men, jeg er jo isoman da. Tror jeg fortsatt må se langt etter mørkerommet mitt, men en dag, så skal jeg få det trumfa igjennom. Jeg har iallfall blitt såpass gammel at jeg helst vil ha opplevelser og praktiske ting, var like før jeg begynte å ønske meg servise også. (Aiaiai..) Så, det var det. En ønskelistekavalkade mest for kuriosaens skyld.