Søndagskoz

Stefflos og Erlos og jeg har plutselig blitt fine på det og har nå drukket drinker hele to dager på rad. Aiaiai, enda et symptom på at vi begynner å bli gæmliser? Enkelte drikkevalg kan muligens være tegn på det (Mimåsa og Irsk kaffe, say no more..), men så er vi også såpass ville i nickersen at vi av og til bytter ut trygge Måhitå eller øl med min nye venn Padrecito Cilantro! Fjongt og frekt skal det være. Ryktene sier at dette kan være en egenkomponert Bar Boca drink, så tror jeg kanskje må smiske til meg oppskriften på et vis. Litt mer stas å kunne diske opp med noe spenstigere enn en dvask GT neste gang jeg vil dele på spriten min... Tilogmed paprika i denne! Og tequila, koriander, agavesirup, limesaft og det mystiske grønne bladet. Namnamnam. Drinks på en søndag etter søndagskino er slett ikke feil.

Kulør

kulør -en, -er (sterk, frisk) farge: et slips med mange kulører / han har god kulør; sette kulør på live opp, gjøre munter, festlig; bekjenne kulør si fra hvilke meninger, standpunkter man har (i en bestemt sak) / avisens politiske kulør

En eldre herremann kommenterer håret mitt på jobb og synes tydligvis det er fint (?), i kombinasjon med dagens kjole og tatoveringer:

«Det er så flott å se mennesker med uvante kulører!»

Jotakk du, svarte jeg og begynte i grunn å bli litt bekymra. Er de skikkelig ute, de fargekombinasjonene jeg bekler kroppen min med? Er rødt hår, tatoveringene og en blå og rødblomstra kjole tilsammen virkelig klassifisert som «en uvant kulør» hos folk flest? Er jeg fargeblind uten at jeg egentlig vet det selv? Før jeg vet ordet av det så er jeg plutselig en fullblods UNO-dame i en alder av tjueseks.. Aiaiai!

Stockholm sa

Jeg dro til Stockholm på ferie.

Og der var jeg på det nye fantastiske fotomuseet Fotografiska!

Det var stas. Jeg så for eksempel en svær Robert Mapplethorpe retrospektiv.

Robert og jeg er glade i Patti Smith.

En merkelig installasjonsak moren til Sofia Coppola hadde laget.

Motefoto fra nord.

Og fantastiske Liu Bolin fra Kina! Han «photoshopper» seg selv inn i bilder ved hjelp av maling, detaljfokus og sjukt mye jobb, ganske så fint.
Og imponerende, ikke minst.

Og til slutt, svenske Jacob Felländer som har analoge bilder hvor flere byer fra hele verden er eksponert inn i samme gigantiske negativ. Fotografiska altså, hvorfor har vi ikke et sånt et i Oslo?

Jeg hadde på meg festskoa i anledning dagen.

Og spiste sjukt mye reker.

Godis fikk jeg og! Jeg burde egentlig ikke ha lov til å kjøpe flere kunstbøker, men går stadig på en smell. Vi kan si at jeg samler på dem, jeg går jo tross alt på master i kunsthistorie...?

Jeg spiste også en bakt potet. En annen dag.

Her i Gamla Stan vil jeg bo, og så vil jeg sitte på akkurat denne plassen og lese boka mi i fred og fordragelighet på søndager.

På Bistro Ruby fikk jeg spenstig svensk cider...

...og min nye yndlingsrett: Moules Frites! Belgierne gjorde jaggu noe riktig når de fant opp denne retten. Nammnammnam! Blåskjell og påmmfri med aioli er absolutt ikke feil.

Føler svenskene kanskje sender litt blanda signaler?

Og så var det båttur.

Jeg matcha båtens interiør.

Båtturen gikk til Vasamuseet (svenskenes største FAIL, nesten) og så Moderna Museet, hurra!

Flaks for meg så hadde Moderna Museet også tatt frem rubbel og bit (iallfall store deler) av fotosamlingen sin, så det var stort sett foto overalt i museet. Og i tillegg en fantastisk utstilling med Siri Derkert, som er like tøff som Louise Bourgeois og Tamara de Lempicka. (Og da er du ganske tøff, altså.)

På Moderna Museet fikk jeg også fatt i noe jeg ikke har sett siden jeg var i London for mange herrens år siden, nemlig en...

...tomat som også er en ketchupflaske!
Ca. like praktisk som banandeleren min.

På vei tilbake til sentrum så tok vi båten igjen.
Og der har man alltid royalt selskap.

Jeg skulle prøve meg på lokal mat, og endte opp med en Biff Rydberg på Tranan. Det var en slags pyttipanne med biff og egg, så ikke egentlig så spennende som jeg hadde håpa. Men god allikevel! Potetstrimmlene var forsåvidt totalt overkill, og særs unødvendig når man skal ha...

isbonanza til dessert! Namnamnam, for en god is. Men veldig vanskelig å velge hvem man skal starte med når alle ser like gode ut.

Jeg vurderte nesten å hive meg på toget til Hässelby, men jeg vil nok neppe møte Albert Åberg på Claes Ohlson så jeg lot være.

Og dro heller hjem igjen. Sverige er forøvrig innehaver av tidenes beste kommune, kan jeg også melde. Grums! Tenk å bo der,
Greetings from Grums.

Det var nesten så vi kjørte innom for å sjekke om man faktisk kunne få postkort med Greetings from Grums. Men istedet spiste jeg bilsnacksen min, leste bok og løp avgårde på Gressfest når jeg endelig var tilbake i Oslo.