Gamle flammer

Gamle flammer, de kan være bra eller så kan de være rariteter av en annen verden. Jeg har mest det siste.

Vi har han som skrev dikt (!) til meg med treklosser og sendte de på mms (!) og sang Jolene når han skulle være romantisch (forsåvidt også hypp på å få barn med meg etter første dejt..), vi har han som skulle bo i båt og flytte sammen med en 20 åring når han var 50 (lovende når man selv bare var tre år yngre), han som lata som han hadde forsvunnet fra jordens overflate istedenfor å si at han ikke var hypp på å gå på kino, en annen som hadde bestemt hva barna våre skulle hete om jeg tilfeldigvis var smelt på tjukka og han som ikke kunne dra på spontantur til London siden han hadde brukt opp alle pengene sine på proteinpulver, han som er janeijaneijaneijajaneiNEI!Fellesnevneren: Har ikke akkurat så godt forhold til mesteparten nå lenger. Men! Så kom finfine Flamme forlag med en pocketserie de har kalt Gamle flammer og ENDELIG er gamle flammer bare stas! Jeg elsker ordspillet, grønnfargen, den lille lykta som er litt som en penguinpingvin og at de bare har kopiert den gamle boka på coveret. Jeg skulle igrunn gjerne hatt de selv, men det er jo også lett overkill å ha mange eksemplarer av samme boka bare siden de forskjellige versjonene er så fine.. Ja, det er det. (Det er igrunn uansett en viss fare for at de får bli med hjem i alle tilfelle, måtehold når det gjelder kjoler og bøker er ikke noe jeg er kjent for..) Krysser fingrene for at de gamle flammene blir flere fort, stemmer lett for gamle flammer på hylla over de gamle flammene ellers any day.