Tradisjoner

Da jeg var liten så leste vi alltid Snekker Andersen og julenissen før jul, vi så Grevinnen og hovmesteren kvelden før kvelden og disneyjul og Tre nøtter til Askepott på morgenkvisten med nissens tresko fylt med godis på fanget. (I min familie får vi ikke julestrømpe, men jeg og brodern får hver vår røde tresko. Når jeg var liten forklarte mamma det med at nissen satte fra seg skoa hos oss og strømpene hos nabo Ole Martin som bodde i etasjen over. De skoa var til og med med til Australia da vi bodde der og jeg har til dags dato aldri klart å finne ut hvor mamma gjemmer dem gjennom året.)

Men så endrer jo tradisjoner seg, Snekker Andersen har flytta til hytta og jeg jobber som regel seint kvelden før kvelden. Noe julemorgen har jeg heller ikke fått de siste tre årene, isteden står jeg på jobb og pakker inn gaver for folk som er for sent ute og som alltid skal ha bøker som har vært utsolgt fra forlaget siden tidenes morgen. Pappa har forsåvidt kjøpt Tre Nøtter til Askepott på dvd til meg, men det er ikke helt det samme å se den rett før sølvguttene tar over showet.. Så hvorfor ikke bare lage noen nye tradisjoner når de gamle begynner å feile? I går var det en artikkel om Tove Jansson i Bokmagasinet til Klassekampen, og der fortalte Anders Heger om at de leser historien Granen (eller Grantreet som den heter i min bok) i jula istedenfor Juleevangeliet. Og denne tradisjonen tror jeg jammen jeg skal adoptere, den får bli en del av den nyere tradisjonen, den hvor man også ser Hjemme Alene 2 på juleverkstedet til Kirsti og Agneta og ikke nødvendigvis har kalkun til jul. Grantreet handler om hvordan mummitrollene blir vitne til julestria i troen om at denne Julen er noe fryktelig som må blidgjøres med presanger, mat og pynta trær man eventuelt kan gjemme seg i. Jeg skal ikke avsløre slutten, så les den selv! Den er veldig fin, og seiler opp som en utfordrer til Snekker Andersen som yndlingsjulehistorie.