Humledokka

Bestefaren min kom fra et sted som heter Hovin, og det ligger ca. midt i Telemark. På selvsamme sted har vi også plassert hytta vår (eller, hytta til Paps da) og den heter Humledokka. Det er visstnok siden den ligger på humleplassen til tipptipptippoldemora mi. (Kan også bare ha vært oldemor forsåvidt, men det høres jo ikke like imponerende ut ...) Mamma og Paps begynte på hyttebygginga i 1990 sånn ca, og det var her jeg tilbragte alle helger og ferier i årevis etter det. Så selv om jeg er født og oppvokst på Bislett, så har jeg løpt rundt i skauen, vært med på slåtten, hengt med i fjøset, sett kalving og kjørt traktor ganske mye og. Og i tillegg hatt en ku som het Hilderos! Ikke så verst det, for en bykid altså.

Hytta består av hytta i seg selv, et vedskjul og pappas redskapsbu som jeg har annektert og omdøpt til Hildebu. (Paps skal bygge seg ny redskapsbod til sommeren, så det er ikke noe synd på han.) Brodern og jeg fikk også trumfa igjennom trehytta en gang i tida, med det velklingende (...) navnet Humleseterbu. Flott utsikt til Blefjell på ene siden og Tinnsjøen på den andre har vi forøvrig også.

Hytta er stort sett ganske så rustikk, men til tider er estetikken lettere trashy og. Noens tøfler er for eksempel ikke helt det store hyttemessig sett, og den flotte trefjøla laget av Hilde 8 år har det nasjonalromantiske motivet: figur «kjent» fra McDonald's. (En av de suspekte vennene til Ronald McDonald ...) Men oldefars treski og mitt hytteoutfit med selbusokker, stripethights og pappas stripegenser fra 80-tallet er selvsagt ikke en del av denne hyttetrashestetikken.

Hytta samler på gamle bøker, her representert av en bok om stjerner og min favoritt: «Floraen i farger».

Rustan, gården hvor bestefar ble født og vokste opp, og opphavsted til deler av mitt etternavn. Det kommer egentlig fra rug staden, altså stedet det vokste rug. Det er godt mulig noen har lurt meg her, Paps er kjent for å feilinformere til tider. Gården er helt superfantastisk innvendig og det er alltid akkurat som om tiden har stått stille mellom mine altfor sjeldne besøk. De hadde tatt ned elghodet i gangen nå da, til min store sorg.

På hytta er utendørsaktivitet obligatorisk og denne gangen måtte jeg gå til noe som heter Øvre Fjellstul fra Gvæven. Vi handla nødvendig proviant på lokale Matkroken, smøreteamet mitt preparerte skiene mine og så bar det i vei. Jeg er forferdelig dårlig på ski, så mens pappa susa avgårde gikk jeg og tråkka baki der. Hadde noen spesielt spektakulære fall, og det beste var nok da jeg kjørte beint ut i småskogen og havna på ryggen som en oppned skilpadde. Heldigvis møter vi sjelden noen når vi er på tur, så ingen fikk med seg fallet eller mitt ganske patetiske forsøk på å komme meg opp igjen. Etter noen sinte timer nådde jeg endelig målet og ble ifølge Paps tatt bilde av foran hytta Nansen i sin tid eide. Jeg og Nansen altså, polarhelter! Vi så litt på Gaustadtoppen før vi suste ned igjen, og jeg knakk utrolig nok ingen bein. Litt blåmerker og hofta ut av ledd må man nesten bare tåle med min fysikk. Kvelden endte med Tacos&Taffel, pluss 80-talls klassikeren «Crocodile Dundee». Leggetid: halv tolv.

Etter gårsdagens strabaser ble jeg fritatt i dag, og kunne ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap mens Paps gikk til Bjotjørn over Damtjørn på et par timer «for å sjekke ut løypene.» Da jeg var liten var dette en dagstur pluss, så hva den mannen går på er uvisst. Og siden det er Fastelavn i dag, så ble det selvsagt Fastelavnsboller til dessert etter pøls og potestappe. Finfin helg og Hilde 15 års hyttehat begynner jaggu å slippe taket. Ingenting er så behagelig som å ligge på sofaen og lese Illustrert Vitenskap uten tilgang på internett og fungerende mobilnett etter obligatorisk utendørs aktivitet, for så å se på stjernene når mørket kommer krypende rundt hytta, spise tacos og så se ymse filmer av varierende kvalitet (vi har Sega og NRK og!) før man kollapser klokka ti av all den friske lufta. Å koble av er så absolutt synonymt med denne plassen.