Berre arbeid og ikkjeno leik

Å ta et fag i Roma om teori (det er forøvrig ingen logisk sammenheng mellom teori og Roma, man må ikke være i Roma for å lese, granske og diskutere teori, men det gjør det ganske så mye triveligere) er ikke barebare, så for det meste bor vi da her på biblioteket på Det Norske Institutt, sammen med et lass bøker om alt fra italiensk barokk og renessanse til antikken, græsk skulptur og malerier av legebesøk på 1600-tallet i Nederland.

Eventuelt er det litt mer som det her: Litt arbeid, endel leik, endel kunsthistorisk teori, vin og øl hver dag, whiterussian, pasta, pizza, gelato hele dagen, buss hit og dit, romerske ruiner, Fra Angelico og Firenze, en Alfa Romeo, fjas versus dødsseriøse diskusjoner, dystopiasymposium, katt på biblioteket, Borrominikirker, pavevelsignelser, Vatikanmuseet, Berniniskulpturer, Museo Borghese, Uffizi, Il duomo, tendenser til Stendhals syndrom, American Apparel, random sleske kommentarer på trikken, Largo Argentina, bløtkaker og skrivemaskiner, kjoler og skjørt, altfor høye espadrillosko, vannblemmer, Ara Pacis, trikk hit og dit, fast frokoststed, togtur til Anzio, sol og strand, mamma og tantebesøk, det sixstinske kapell, varmt/kaldt/varmt. Tordenbyger og Tempietto. Roma har blitt en boble man ikke vil ut av, en litt merkelig ferie som aldri tar slutt. Det beste er egentlig at jeg har blitt glad i faget mitt igjen, og at det å tenke "i dag skal jeg ha en Borrominidag", faktisk er mulig en kjapp busstur unna. Borrominidagen min blir forøvrig neste søndag, med planlagt besøk både i Sant'Ivo alla Sapienza og San Carlo alle Quattro Fontane med alle sine konvekse og konkave former. Jadda, her har vi en som har en favorittkirkebygger og alt. (Kommer tilbake med mer om Borromini antageligvis, med bilder og alt! Og bedre bilder fra Roma generelt.)