Et forsøk på en myk start/omstart tilbake til hverdagen og masteroppgaven, som man tross alt må skrive på selv om verden har gått av hengslene.
I tillegg til at jeg leser på
heroinbøkene mine, så har jeg også så smått begynt å hanke inn høstens godbiter, og førstemann er
Deep Shit, Arkansas av Victoria Durnak. Den fikk bli med hjem i dag, og enn så lenge kan jeg melde at innpakningen iallfall er upåklagelig. Flamme Forlag altså, dere er best på bokcover! Enn så lenge har jeg bare bladd litt i den, men tenker jeg og
Arkansas kommer til å bli bedre venner iløpet av helga. Det blir trivelig.
En annen fin ting med Flamme Forlags bøker forøvrig, er fokuset på detaljene. En liten brennende kaktus (det er ymse kaktus ellers på coveret, og Flamme har jo alltid en flamme på bokryggen) gjorde dagen min i dag, sammen med en totalt absurd kveld hvor kveldsdypp i regnet på Sognsvann, ekstremt ubehøvla spørsmål fra seksuelt frustrerte søttenåringer på t-banen og en mann som kom kjørende i en banan var noen av ingrediensene. Oslo, det er fint du er tilbake på rett kjøl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar