Jeg blir ofte tatt for å være andre enn meg selv og har tydligvis opptil flere dobbeltgjengere som herjer Oslos gater. Senest på mandag heiv omtrent en dame seg ned når jeg, Carline og Eirin drakk øl, for å konstatere at jeg var en hun kjente. Jeg hadde aldri sett henne før i hele mitt liv. Jeg svarte «Hvem er jeg?» på det fantastisk dårlige åpningsspørsmålet «ER det DEG!?», og hun kunne fortelle meg at jeg var Iselin, fra skolen. Jeg fant aldri helt ut hvilken skole det gjaldt siden hun forsvant ganske kjapt når mitt dårlige pokerfjes ikke endra seg fra «HÆÆÆ?» til et «Åja!» iløpet av tiden hun skulle overbevise meg om at jeg var en Iselin. Og hvorfor i alle syntes en av bartenderne på Mekken at det var lurt å informere meg om at jeg var klin lik venninna hans? Men på en måte er det greit og, at det ikke bare er jeg som ser ut som en blanding av Ida Maria, Katherine Hepburn, Audrey Horne, Meryl Streep (!), Barbarella, hun fra NCIS, en jeg gikk i parallellklasse med på ungdomsskolen, hun mest irriterende som var med i Fagerstrand for tusen år siden, Laura Palmer når hun er død, Helena Bonham Carter, Rachael i Blade Runner og homoen i Tilsammans. Det er da ... noe?
12. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Men død Palme er jo ikke verst.
Nei, til å være liksomdau er hun jo enda passe heit.
Legg inn en kommentar