Fotografiets dag

Jeg er ganske så glad i fotografi, og måtte selvfølgelig ta turen når Fotografiets dag på Preus Fotomuseum i Horten både inneholdt pop-up Robert Mapplethorpe utstilling (som holdt til hos den mer rampete lillesøstra A Doll's House prosjektrom), ymse foredrag og fotoboktitting pluss fantastiske gruppeportretter og portretter fra den lille bygda Jølster i Sogn og Fjordane. Kunne jo ikke bli feil! Jeg hadde, sett i retrospekt, skammelig nok latt kameraet bli hjemme så jeg ikke skulle bli en av de mange entuziaztene med speilrefleksen og overdimensjonert objektiv nonchalant slengt over skulderen. FAIL. Men, da må man nesten ta til takke med det man har, og da ble det jaggu halvdårlige iphonebilder med Instagram. Igjen.
Hovedutstilleren var i år Sigurd Fandango, og han hadde tatt med seg en serie av den nye middelklassen i Afrika (opprinnelig laget for Aftenposten). Han opererer i grenselandet mellom reportasjefoto og kunstfoto, og definerer seg selv som portrettfotograf. Noe som gjør at det objektive blikket ikke trenger å overprioriteres, og hans subjektive møte med objektene mer er i fokus. Jeppjepp. Gjengen over her jobbet forøvrig på en rosefabrikk som er en av hovedeksportørene til Mester Grønn. Til info!
Inne på selve museet var det bildene til Oddleiv Apneseth fra Jølster i 2008 som var hovedattraksjonen. Apneseth bodde i Jølster et helt år, og har dokumentert alt fra bygdepersonligheter, revebonden, håndbakklaget, ansatte på bensinstasjonen og yms i enorme gruppeportrett som faktisk er ganske så fantastiske. Jeg overhørte en fyr si at han likte så godt den lune humoren i portretteringene, noe som er en ganske så treffende beskrivelse. Pluss, bygder på Vestlandet er jo i utgangspunktet ekstremt fotogene, så kulissene pluss fine folk gjør disse bildene så bra at jeg måtte løpe hjem og bestille boka i en fei. (Den er utsolgt fra forlaget, men man kan få tak i den i enkelte nettbokhandler fortsatt.) På bildet under her, er det forøvrig Ragnar Hovland med familie som poserer. Og i bildet over er det fjern slekt av typen at mammas tremenning eller så er inngiftet i den.

Noe annet som var staselig i dag, var også pop-up utstillingen med Robert Mapplethorpe. Den skulle bare stå i tjuefire timer, og selv om jeg allerede har sett Mapplethorpe både i Stockholm og i New York fra før, så kan man jo ikke la muligheten passere når han dukker opp i Norge heller. (Har jo faktisk kjent til han siden jeg var femten og skrev oppgave om han i Visual Arts på min noe pretensiøse skole Wollongong High School of the Performing Arts..) Mapplethorpe er ekstremt velkjent fotokunsthistorisk sett, og er både berømt og beryktet for sine svart/hvitt fotografier av alt fra blomster, homseporr, erotiske bilder, peniser og kjendiser. Man fikk se litt av alt her, pluss Joy Division over høytalerne og enkelte bestyrtede eldre damer som ikke helt skjønte greia med at han har tatt bilde av seg selv med en pisk ut av rumpa. De oppfordra folk til å ikke avfotografere verkene, så jeg tok bilde av døra istedet.

(Og vil veldig gjerne innramme alle bilder jeg har med ordentlig passpartout og rammer fra en rammemaker. Du vet du har nådd et nytt nivå i fotonerding når presentasjonen av verket også begynner å telle...)
Det siste jeg gjorde før jeg takket for meg, var å bli med på bibliotekets fremvisining av en haug med bøker fra 1800-tallet som sjelden eksponeres for verden. (De oppbevares på kjølelager og må akklimatiseres før man kan få se i dem.) Som fotobøkene fra masteroppgaven min, så har også disse originalfotoer som illustrasjoner. Veldig fint! I Horten har de ca. 10% av alle fotobøker som eksisterer av denne antikvariske typen, og det var kanskje firetusen på verdensbasis. Ganske stas med oppslagsverk for medisin hvor hudsykdommer og styggedommer som syfilis er håndkolorert for å gi ekstra kjip effekt på leseren. Og bibliotekarene på fotomuseet er forøvrig ekstremt hjelpsomme, da jeg maila litt frem og tilbake med dem tidligere i vår om en bestemt bok, så tipsa de meg om ti andre jeg også kunne se på som faktisk var enda mer relevante. Veldig kjekt! Når jeg blir voksen vil jeg forøvrig ha like mange fotomonografier representert i hyllene. (Ganske greit med en unnskyldning for å kjøpe enda flere fotobøker ja!)

(Føler denne dagen var et finfint påfyll i min kulturelle kapital, da jeg tilbrakte lørdag kveld med å se en Justin Bieber dokumentar og hva Khloé og Kourtney Kardashian bedrev i Miami for noen år siden...Masteroppgaveskrivingsprokrastinering på lavt nivå!)