Intermezzo

Når jeg skriver om Den lange reisen, så baserer jeg meg på to bøker jeg har laget/lager til Paps fra turen som igjen er basert på reisedagboka og alle bildene jeg tok. Bok I var ferdig allerede i vinter, og slutter etter turen til Olkhon. Den finnes i et opplag på hele en, og dette ene eksemplaret er det Paps som er i besittelse av. (Jeg skal ha de jeg og, men lager en litt annen versjon til meg selv.) Jeg er ca. halvveis ferdig med bok to enn så lenge, men tenker den må bli ferdig iløpet av september kanskje. Dette er iallfall intermezzoet som er bindeledd mellom bok en og to, kanskje mest en oppsummering av turen så langt.

Pappa ga meg kanskje ikke bort til denne giraffen en gang på 80-tallet, men det var like før jeg forært til de ubehøvlede koreanere på toget mellom Ulaanbaatar og Irkutsk ...

I første bok dro vi fra Beijing til Ulaanbaatar, og så inn i Russland. I denne boken er vi ca. to tredeler på vei i turen, men har allikevel en rimelig lang strekning å tilbakelegge før vi kommer til Moskva. Oppholdet i Beijing var en ganske kjapp affære, og togturen til Mongolia var preget av jetlag, lite mennesker og en tom togvogn. I Mongolia derimot, var det full rulle fra dag en og vi rakk over det meste Ulaanbaatar har å by på av severdigheter, samt en tur på steppene, overnatting i ger, mongolsk kjøkken på sitt verste, og å falle av en semivillhest. (Jeg da altså, ikke paps. Han freaka som kjent ut og slapp unna.) På turen mellom Mongolia og Russland fikk vi med oss  byråkrati på sitt mest irriterende, samt prøvd oss på å dele kupé med to til. Grensepasseringen i Russland var ganske langdryg, men når man først er inne så går det meste på skinner på tross av språkbarriere og uleselige skrifttegn. Vi dro rett til fantastiske Olkhon i Baikalsjøen når vi først var inne, og dette var definitivt et av turens absolutte høydepunkt. Den første boka sluttet når vi dro fra Olkhon tilbake til Irkutsk, og det er her vi nå starter i denne boka. Det er sent på kvelden, vi hadde kjørt bil hele dagen på veier som ikke er veier og magen romlet. Høyt. Men det skulle det vise seg at ikke var bare bare å gjøre noe med...