Bok 7: The Corrections av Jonathan Franzen

Enid ønsker seg en ting, en siste jul med hele familien Lambert samlet i St. Jude, en liten (fiktiv) by i Midtvesten i USA et sted. Men det er ikke barebare å få til når familien din inneholder en lettere dement ektemann som stort sett befinner seg på sin egen planet og tre barn hvor den ene er deprimert, kanskje, den andre er på flukt fra seg selv og tredjemann velger å ha et forhold både til kona og mannen i et ektepar uten at de selv vet om hverandre. Boka er delt opp i flere deler som hopper frem og tilbake i tid, og man får med tiden vite hvorfor noe så enkelt som en siste jul er så vanskelig å få til for denne familien. Språket til Franzen er også en viktig del av boka og jeg liker veldig godt hvordan han bruker mye tid og plass på å skildre de minste ting, som å spise en skive eller sette seg i sofaen.
Alfred er kanskje min favorittkarakter i boka og skildringen av hvordan det er å bli gammel og dement er veldig fin, om man kan si noe sånt om demens. Og så har man kona Enid, som stort sett irriterer hver eneste gang hun dukker opp, i hvordan hun henger seg opp og kverner og kverner og kverner om den minste småting, samtidig som man plutselig skjønner hvorfor hun har blitt som hun er når man får hennes historie gjennom fortellingen om ekteskapet med Alfred og livet med barna da de var små. Det at ingen av karakterene er entydige, at man får de presentert gjennom øynene til de andre familiemedlemmene og tror og mener at de er ufordragelige/fantastiske/sjukt lykkelige/suksessrike før det snur og man får vite at de ikke nødvendigvis har det sånn som de andre, spesielt Enid, antar at de har det. De er i utgangspunktet en ganske så dysfunksjonell gjeng, denne familien, men gjenkjennelsesfaktoren er også ganske høy til tider. Boka er både lett og kompleks samtidig og igrunn en ganske finfin skildring av samtids Amerika, da man også kan lese mye inn i større samfunnsproblemer som var gjeldende ved århundreskiftet. En god porsjon samfunnskritikk og familieskildring pluss fantastisk språk i denne her da altså. Jeg tror også den nyeste boka Freedom kan være en hit, da den såvidt jeg har forstått det også handler mye om å skildre en familie i vår egen tid. At Oprah har anbefalt begge i bokklubben sin har kanskje også noe å si for enkelte? Men The Corrections er veldig veldig god om man skulle tro noe annet, tror den enn så lenge er i topp tre av de beste bøkene jeg har lest så langt på rundturen min.

Neste stopp: stakkars ignorerte Afrika!