Charter-Hilde drar til Egypten

Charterturen starta tidlig om morgenen første juledag og desserten var rosa. Det var trangt, seks timer på fly og ubehøvlede folk på raden foran og bak.

Fremme på hotellet ble vi merka som de "all inclusive" charterturistene vi var. Det tok allikevel bare en kveld før vi rømte fra hotellet og ned i byen for å få fatt i noe ordentlig mat, man kan ikke leve på mystiske poteter og puddinger i all slags farger og konsistenser i lengden. Libanesisk derimot!

Min indre egyptolog og kunsthistoriker fikk nok etter en dag på stranda og krevde kultur, så familien ble pent nødt til å hive seg på bussen til Kairo for å se det egyptiske museet og pyramidene i Giza. Bussturen startet 01.20 natt til tirsdag og brodern spydde HELE veien. På det egyptiske museet var alt bare kaos, turgrupper flomma inn fra alle kriker og kroker, og da teknikken svikta ble vi sluppet løs fra chartergruppa så vi iallfall rakk å se rommet med Tutankhamons sarkofager og gullmaske på de tjue minuttene vi fikk. Jeg kjøpte meg en bok for å se hva jeg ellers gikk glipp av og er litt bitter enda. Men da må man igrunn kanskje bare belage seg på ny tur til Kairo? Ja takk!

Vi ankommer pyramidene i Giza og får tjue minutter til å ta bilde av Kheopspyramiden, den største. Når vi kommer tilbake til el charterbuss mangler det to. Nordmenn selvsagt. Krise. Den svenske guiden er lett hysterisk, den egyptiske tar seg en jogg rundt pyramiden. Vi er innelåst i bussen og blir med nød og neppe sluppet ut tilslutt så vi rekker å løpe inne i den aller minste pyramiden før vi må hive oss på bussen for å rekke sfinxen før stengetid. Det er trangt, varmt og klamt i pyramiden. Vi rekker sfinxen med et nødskrik og vender nesa tilbake til Sinai etter en pause på Burger King så de mest sinte turfolka kan få seg noe å spise før de tar livet av oss andre. Brodern spyr hele turen tilbake også.

Vi har lært at det er hyggelig å tipse stakkaren som vasker rommet vårt og får en håndkleelefant som takk. Klokka er et på natta og siden jeg er kravstor er det bare fire timer til vi skal opp igjen og fly til Luxor for å se Djeser djeseru, Kongenes dal og templene i Karnak og Luxor. Brodern er så heldig at han får bli igjen på hotellet for å sove ut og få besøk av legen, (1300 kroner pluss, for en sprøyte med delvis suspekt innhold og diagnosen "dehydrert?"), vi andre hadde derimot en knall dag uten stress og mas med vår egen arkeologguide som het Ali. Av og til er det veldig greit at noen i familien får julebonuser.

Selv om dagen var fin så ble det selvfølgelig trøbbel på vei hjem. Sandstorm. På Sinaihalvøya er det derimot styrtregn og flom, pluss litt ekstra uvær for å toppe det. Flyturen varer bare trettifem minutter, men det er mer en nok når det er turbulens hele veien og man har med seg en med flyskrekk. Når vi endelig er tilbake på hotellet atten timer etter at vi dro derfra har vi fått en håndklekobra av vaskemannen. Dagen etter var det overskya og vi dro på marked og tilbake til sivilisasjonen (eller Starbucks som vi kaller det) for å se på katter, dilldall og prute på alt fra frimerker til øredobber og vann.

Jeg bestilte noe de kalte Cioccolato de salame, og jaggu var det ikke sjokoladesalami jeg fikk! Av og til får man bokstavelig talt det man ber om selv om man kanskje trodde det var noe litt mer abstrakt. Han som vasker rommet vårt har avansert til en slags skilpadde når vi kommer tilbake til hotellet. Lurer igrunn på om de har kurs hvor de lærer dette? Hvor alle mennene står i ring og læreren bare "And now, we do... the SNAKE!"

Sharm el Sheikh er igrunn veldig merkelig sånn sett, at det omtrent bare er menn der til å gjøre alle jobbene siden det ikke egentlig er noen som er født og oppvokst i byen. Damene er visst som regel i Kairo eller i den afrikanske delen av Egypt istedet for i charterturisthelvede. Igrunn ganske forståelig. Å bli ropt etter på gata uansett hvor man er eller hva man har på seg må man bare lære seg å leve med og jeg fikk stadig spørsmål om hvor finsk jeg var (?), når de ikke ville komme med andre fantastiske komplimenter. Mange trodde også jeg var Shakira, noe som igrunn er veldig bekymringsfullt og en fyr kunne fortelle meg at jeg har "nice thighs"... Jahaja!

På nyttårsaften endte jeg i et uoppmerksomt øyeblikk opp med broderns pailabber av noen sandaler. Dette måtte dokumenteres. Vi er charterturister så det holder og drar på tur i glassbunnbåt siden det fortsatt er haier i Rødehavet og generelt ikke lov å bade med mindre man er innenfor ti hainett og har en vakt med tilgang på tråkkebåt til å passe på deg. Effektivt med tråkkebåt. Koraller er stas og vi kjøpte tilogmed suvenirbildet! En nyttårsgris ventet på hotellet.

Nyttårsaften ble feira med egyptisk mat i lange baner, vannpipe med eplesmak, ballongslipp (Sharm el Sheikh er militær sone og de er littfor hysteriske til å tillate fyrverkeri..) og stilledans til "Happy New Year" med ABBA. Vi jubla klokka tolv og spurta så tilbake til rommet for å sove litt før vi ble vekt igjen halv fem. Hardt liv å være charterturist! Men de pynter iallfall flyet på vei hjem.