Stockholm sa

Jeg dro til Stockholm på ferie.

Og der var jeg på det nye fantastiske fotomuseet Fotografiska!

Det var stas. Jeg så for eksempel en svær Robert Mapplethorpe retrospektiv.

Robert og jeg er glade i Patti Smith.

En merkelig installasjonsak moren til Sofia Coppola hadde laget.

Motefoto fra nord.

Og fantastiske Liu Bolin fra Kina! Han «photoshopper» seg selv inn i bilder ved hjelp av maling, detaljfokus og sjukt mye jobb, ganske så fint.
Og imponerende, ikke minst.

Og til slutt, svenske Jacob Felländer som har analoge bilder hvor flere byer fra hele verden er eksponert inn i samme gigantiske negativ. Fotografiska altså, hvorfor har vi ikke et sånt et i Oslo?

Jeg hadde på meg festskoa i anledning dagen.

Og spiste sjukt mye reker.

Godis fikk jeg og! Jeg burde egentlig ikke ha lov til å kjøpe flere kunstbøker, men går stadig på en smell. Vi kan si at jeg samler på dem, jeg går jo tross alt på master i kunsthistorie...?

Jeg spiste også en bakt potet. En annen dag.

Her i Gamla Stan vil jeg bo, og så vil jeg sitte på akkurat denne plassen og lese boka mi i fred og fordragelighet på søndager.

På Bistro Ruby fikk jeg spenstig svensk cider...

...og min nye yndlingsrett: Moules Frites! Belgierne gjorde jaggu noe riktig når de fant opp denne retten. Nammnammnam! Blåskjell og påmmfri med aioli er absolutt ikke feil.

Føler svenskene kanskje sender litt blanda signaler?

Og så var det båttur.

Jeg matcha båtens interiør.

Båtturen gikk til Vasamuseet (svenskenes største FAIL, nesten) og så Moderna Museet, hurra!

Flaks for meg så hadde Moderna Museet også tatt frem rubbel og bit (iallfall store deler) av fotosamlingen sin, så det var stort sett foto overalt i museet. Og i tillegg en fantastisk utstilling med Siri Derkert, som er like tøff som Louise Bourgeois og Tamara de Lempicka. (Og da er du ganske tøff, altså.)

På Moderna Museet fikk jeg også fatt i noe jeg ikke har sett siden jeg var i London for mange herrens år siden, nemlig en...

...tomat som også er en ketchupflaske!
Ca. like praktisk som banandeleren min.

På vei tilbake til sentrum så tok vi båten igjen.
Og der har man alltid royalt selskap.

Jeg skulle prøve meg på lokal mat, og endte opp med en Biff Rydberg på Tranan. Det var en slags pyttipanne med biff og egg, så ikke egentlig så spennende som jeg hadde håpa. Men god allikevel! Potetstrimmlene var forsåvidt totalt overkill, og særs unødvendig når man skal ha...

isbonanza til dessert! Namnamnam, for en god is. Men veldig vanskelig å velge hvem man skal starte med når alle ser like gode ut.

Jeg vurderte nesten å hive meg på toget til Hässelby, men jeg vil nok neppe møte Albert Åberg på Claes Ohlson så jeg lot være.

Og dro heller hjem igjen. Sverige er forøvrig innehaver av tidenes beste kommune, kan jeg også melde. Grums! Tenk å bo der,
Greetings from Grums.

Det var nesten så vi kjørte innom for å sjekke om man faktisk kunne få postkort med Greetings from Grums. Men istedet spiste jeg bilsnacksen min, leste bok og løp avgårde på Gressfest når jeg endelig var tilbake i Oslo.